Leserbrev

Reiselivshistorie i Indre Romsdal gjennom 100 år; 1847–1947

Dette er Johan Setnes innspill til kulturminneplanen. Artikkelen er bygd på Johans bestefar, Johan J. Setnes, sin bok «Turisttrafikken i Molde og Romsdal gjennom 100 år».

Det første turistskipet: Ceylon, innom Veblungsnes i 1883. 

Leserbrev

Den første beskrivelsen fra en turistreise til Norge kom ut i England i 1795. Den ble skrevet av engelske Mary Wollstonecraft. På 1820- og 30-tallet fikk vi flere reiseskildringer, også disse på engelsk. Kystvegen, og deriblant Molde ble beskrevet. Indre strøk av Romsdal ble første gang beskrevet av den engelske marineløytnanten Breton. Han reiste fra Molde over Åfarnes og Torvik til Veblungsnes og videre til Lesja og Lom. Dr. F. Scarlett skriver i sin bok om turisttrafikkens begynnelse og utvikling i Norge, at skildringen av Fannefjorden og Romsdalen var «superb». I 1847 og 1849 foretok kaptein Biddupf flere reiser til Vestlandet. Han fikk da se at fjordene speiler seg og elvene slynger seg gjennom dalene, han så de brusende fosser, de grønne lier og ikke minst fjellenes tinderader. Han inviterte venner og kjente hit, for dette landet måtte de se. Vi må regne med at dette kom til å vekke utlendingers og særlig, engelskmenns interesse for landet vårt.

Diligencevogner: Ved foten av Trollveggen på slutten av 1800-tallet.  Foto: Johan Setnes

Engelskmannen Thomas Bennett (1814–1898) skulle bety mye for turisttrafikken i Norge, og ikke minst ha stor betydning for turiststrømmen til Romsdal. I januar 1852 sto Bennets reklame i avisene: «Drosjer kan til hvilken som helst tid på dagen erholdes fra stasjonen i Oslo ved enden av Prinsens gt. nær ved bryggene». Han anskaffet seg karjoler, triller og kalesjevogner. Reisehåndboka, Abelsteds Reiseruter, ble utgitt i 1849. Her ble dampskipsruter og kjøring med hest rundt vårt land beskrevet. Han gjorde landet vårt kjent for alle som leste denne reiseboka om Norge som turistland. Bennetts store planer var å bringe turistene utover Norges byer og bygder. Således ble ruta Oslo-Lillehammer-Gudbrandsdalen til Romsdalen opprettet på 1860-tallet med lettere skyssvogner. Det blir beskrevet med stor sikkerhet i min bestefars bok: «Turistrafikken i Molde og Romsdal gjennom 100 år» at to vognmenn fra Oslo, Gudbrandsen og Johansen, stasjonert på Lillehammer med hver sin kalesjevogn, skulle kjøre turister til Aak Hotell på Aak og til Onsums gjestgiveri på Veblungsnes.

Michael Biddulph skrev (1847 eller 1849) at turistene fra England kom med båt over Nordsjøen, og de måtte bestemme seg om de skulle i land i Oslo, Bergen, Molde eller Trondheim. Det ble laget mange reiseruter fra disse byene. Turister fra Oslo kunne gjerne ende opp i Romsdalen, og det var også store sjanser for at de som kom i land i Molde valgte turer til Romsdalen: «Et eldorado som ikke kan sammenliknes med verken Sveits eller California», skal en begeistret turist ha sagt.

Skysstasjoner ble opprettet. Og på strekninga fra Molde til Veblungsnes hadde vi følgende stasjoner: Strande, Dvergsnes, Sølsnes, Åfarnes, Torvik og gjestgiveriet Onsum på Veblungsnes. Strekninga gjennom Romsdalen mot Lesjaskog hadde disse skysstasjonene: Setnes skysstasjon (Juststuen), Horgheim, Flatmark, Ormem, Brude, Stuguflåten og Mølmen på Lesjaskog.

Harald Isak Onsum: (1818-1912), Veblungsnes’ sterke mann.  Foto: Johan Setnes

Siste halvdel av 1800-tallet var landgangsstedet Veblungsnes. Stedet var sentrum til andre befordringsmidler, til sjøs og til lands. Stedets mektige mann var Harald Isak Onsum. Han var gardbruker, forretningsmann, gjestgiver, og dessuten var han seilskuteeier. Nærmere tittelen væreier kan vi vel neppe komme.

Det dukket stadig opp hotell og gjestgiveri. Jeg har nevnt Onsums gjestgiveri på Veblungsnes, seinere kalt Onsum Hotell. I år 1890 starter herr Lossius som hotellbygger på Åndalsnes, og bygde opp Grand Hotell Bellevue. Den samme Lossius var tidligere eier av den gamle gjestgivergården Åndal. Aaks gjestgiveri var i virksomhet før 1845. På grunn av Aaks beliggenhet ble stedet sentrum for landskapsmaling, elvefiske og fjellturer. Året 1845 solgte Søren Aak sin gard og gjestgiveriet til Andreas Landmark som kalte stedet hotell Aak. Det var i Landmark sin tid at fjellbestigningen gjorde sitt inntok, og likedan laksefiskesporten. Seinere i 1885 solgte han så vel garden som hotellet til engelskmannen H.O. Wills.

I 1891 bygger Hans Unhjem «Hølgenæs Hotel». Harold V. Aldred kjøpte Hølgenæs Hotel av herr Hans Unhjem, og hotellet ga han navnet Park Hotel. Jeg siterer min bestefars egne observasjoner på Setnesmoa: «Vi kunne se herr Aldred med sine turister på Setnesmoens eksersisplass utøve sine engelske idrettsleker, og kan huske alle jernstenger og forskjellige vimpler og de avlange kasser». Vi får her et tidsbilde av Norges første golfbane på Setnesmoa. Og den 31. juli 1905 ble banens første match arrangert.

General Browley Davenport fra, London, England, kjøpte landsgården Øver-Fiva den 1. 4–1849 av Christian Løchra. Og med garden fulgte lakserettigheter I Rauma elv. I tillegg kjøpte han flere rettigheter i elva, og var også leier av flere. Han kjøpte av samme familie Løchra også garden Nedre Fiva og Nedre Hole. Herr Davenport eide og leide de beste lakserettigheter helt fra Romsdalsfjorden til Horgheim, det vil si en strekning på 12 km. Han inviterte sine venner og bekjente, og han hadde således egen bygning og husholdning. Her ble de beste menyer med mat og drikke servert. Foruten lokale ansatte innen kokkekunsten og for øvrig husstell, engasjerte han flere roere og kleppere ved laksefisket. Vi kan si at han var en svært god skattyter til daværende Grytten kommune.

Veblungsnes på slutten av 1800-tallet.  Foto: Johan Setnes

Ifølge min bestefar Johan Setnes ser vi perioden fra 1883 til 1909 som den største glansperioden i turistrafikken i Romsdal. Turistbåtene «Ceylon» og «Chimborazo» kom til Veblungsnes allerede i 1883, og litt seinere fikk Åndalsnes besøk av flere turistbåter. De første turistbåtene var engelske med seil og dampmaskin. Turistbåtenes utfluktsruter økte oppover Romsdalen, og ikke minst gjennomgangstrafikken til Lillehammer. I denne perioden var hotellene fullt besatt av turister for overnatting, og ikke minst hadde de store fordeler av turistbåtenes utfluktsturer med blant bespisning. Arne Mjelva opptrådte allerede i 1883 som vognmann på Veblungsnes ved turistbåtenes anløp. Han hadde vært i Amerika og lært seg engelsk og han kunne dermed formidle Romsdals herlige natur til turistene.

Kamp om turistene på Åndalsnes i 1888.  Foto: Johan Setnes

Det ble stor konkurranse blant flere vognmenn som kom til turistkjøringen. Romsdal skyssforening ble stiftet i 1891. Denne foreningen hadde som oppgave å motarbeide Arne Mjelva sitt foretakende og store framgang, men den ble kort tid etter nedlagt. Turisttrafikken vokste og det ble stor konkurranse om turistene. De offentlige myndigheter så med bekymring på dette forholdet og prøvde å sette en stopper for denne kapringen. Seinere i 1902 ble Romsdals Vognmanns Co. dannet. Og i 1912 ble igjen Romsdal skyssforening stiftet, men måtte innstille 2. august 1914 på grunn av 1. verdenskrig, da ingen turistbåter anløp Åndalsnes lenger.

Året 1909 kom turisttrafikken i Romsdal inn i en ny og moderne tidsalder. Atter en gang er det den kjente turistmannen Arne Mjelva som sammen med flere starter automobilrute mellom Åndalsnes og Otta som da hadde fått jernbanestasjon. Hesteskyss ble da etter hvert avløst av franske biler innkjøpt i København. Åndalsnes Auto ble dannet i 1914 og hadde blant annet postbefordringen mellom Åndalsnes og Dombås som da hadde fått jernbanestasjon. Seinere ble en billeierforening stiftet 21.11-1925 med samme navn: «Åndalsnes Auto». Den første formannen ble hotelleier Alfred Loen ved Grand Hotell som seinere ble en av grunnleggerne ved det kjente hotellet i Nordfjord: Aleksandra Hotell i Loen.

Høsten 1924 ble Raumabanen åpnet for trafikk, og Åndalsnes ble utpekt som endestasjon. Dermed innså mange av skyssforeningens medlemmer Raumabanen som konkurrent i turisttrafikken. De lange kjøreturene med hest fra henholdsvis Veblungsnes og Åndalsnes til Lillehammer måtte vognmennene gi avkall på. Flere av de mest framsynte vognmennene fant da ut at nå var det rette tidspunkt å kjøpe biler for befordring av turistene fra turistbåtene. De mest alminnelige bilmerkene var Bayard, Unic, Adler og Opel.

Mange turister ble fraktet fra turistskipene med Raumabanen, ja helt opp til Dombås tur/retur. De fikk se Mongefossen, Slettafossen og de utbryter på sitt språk: «Her er nok av hvite kull». Romsdalen ble for kort, og de ville også se det naturskjønne Lesjaskogsvatnet og landskapet videre til Dombås. Etter en del kjøring med Raumabanen og likedan med biler, oppsto det samarbeid mellom Raumabanen og Romsdal Skyssforening om samkjøring av turister i Romsdal.

Åpningen av restauranten på Trollstigen i 1947. I bilen foran sitter Kong Haakon og fylkesmann Utheim.  Foto: Johan Setnes

Trollstigveien ble åpnet for trafikk i 1936, og allerede i 1935 ble det av Romsdal Skyssforening bestemt å bygge en restaurant der oppe. Veien gikk gjennom Isterdalens storslagne natur og kjøring ved foten av de kjente fjella Dronningen, Kongen og Bispen, og ikke minst overkjøring av den berømte Stigfossen. Dermed kunne Romsdal Skyssforening reklamere enda mer med utfluktsturer, både for turister fra turistbåtene (ca. 32 anløp pr. sommer) og andre turister.

I 1946 ser Romsdal Skyssforening den økende turisttrafikken til og over Trollstigen, og dermed behovet for en større og mer moderne restaurant. Og i 1947 står den nye restauranten ferdig til glede for alle turistene og lokalbefolkningen. Trollstigen ble og er fremdeles i dag en av våre viktigste turistmagneter i verdensklasse.

Jeg avslutter herved en kort, men viktig del av vår lokale turisthistorie bygd hovedsakelig på min bestefars bok; «Turisttrafikken i Romsdal og Molde gjennom 100 år».