Debattinnlegg:

Eiendomsskatt nok en gang

"Så langt jeg kan bedømme alle partiene og representantene i kommunestyret, er det ingen som ønsker eiendomsskatt for skattens del."

Torbjørn Rødstøl.  Foto: Per-Kristian Bratteng

Leserbrev

Høyre og Frp kappes om å være imot eiendomsskatt. At dette temaet trappes opp mot valget er ikke så unaturlig, og helt legitimt. Så langt jeg kan bedømme alle partiene og representantene i kommunestyret, er det ingen som ønsker eiendomsskatt for skattens del.

Det er imidlertid en parallell mellom store utgifter og behovet for å øke inntektene i en kommune. Sitat fra rådmannen: Rauma kommune har nå et investeringsnivå som ikke er bærekraftig på sikt. En ekspansiv investeringsperiode har resultert i at netto finanskostnader vil øke fra 34 mill. i 2018 til 51 mill. i 2022. I perioden fra 2014 til 2017 har kommunens lånegjeld økt med 108 %. I tillegg vet vi at kommunens driftsutgifter har vært ute av kontroll.

At økonomien i det siste har bedret seg noe er rein flaks, eller at «mange ting har gått stang inn som kommuneledelsen uttrykker det.» Rådmannen advarer dessuten om at det er store utfordringer framover for å få driften ned på et budsjettert nivå. Mye av våre avsetninger går med til å få 2018 budsjettet i balanse. 19. februar bestemte kommunestyret som et direkte sparetiltak, å midlertidig avvikle 7 korttidsplasser ved nye Rauma Helsehus. I avisa kan vi lese: Barnevernet hardt presset: – Ikke alle får den oppfølgingen som er nødvendig. Rauma ligger bare på vel halvparten i ressursbruk på dette feltet i forhold til fylket og landssnittet.

Dette for å nevne noen av utfordringene. I tillegg er ankefristen for Helsehussaka ikke før i mai. Regjeringen strammer til stadighet inn på kommunenes økonomi, med ufinansierte pålegg, bortfall av inntekter osv.

Det er i denne situasjonen H inkludert ordfører, Frp og en uavhengig vil gjøre et hastevedtak om reduksjon av eiendomsskatt over bordet. Uten at vi vet hvor mye dette utgjør, og uten at inndekning er beskrevet. Regelverket er klart på dette området: § 2. Forberedelse av saker for folkevalgte organ: Møteleder skal påse at de saker som legges fram for folkevalgt organ, er forberedt politisk på forsvarlig måte. Rådmannen er ansvarlig for at sakene administrativt er forberedt på forsvarlig måte og i samsvar med lov, reglement, retningslinjer og andre bindende bestemmelser.

Det er imidlertid bra at Kristoffer Bakke i sitt avisinnlegg sier at han har respekt for dem som gikk imot forslaget, og at han i hvert fall i prinsippet er imot å gjøre et slikt vedtak gjennom en interpellasjon. Problemet er at det også ville være uforsvarlig og ulovlig.

Når Bakke i sitt innlegg beklager at det ikke ble en debatt i kommunestyret om saka er jeg enig med ham i det. Problemet er bare at ordføreren ikke la opp til at vi skulle få debattere saka. Vi ble oppfordret til først å bare snakke om realitetsbehandling. Jeg var av dem som likevel tok en liten debatt på saka, noe som ble påpekt av ordføreren. Slik jeg tolker reglementet skal alle interpellasjoner ha anledning til en debatt. Taletid er til og med fastsatt. Det ordføreren eller 1/3 del av forsamlingen kan motsette seg er imidlertid at det til slutt blir gjort et vedtak i saka.

Interpellasjoner. Realitetsvedtak i forbindelse med interpellasjoner kan ikke fattes i møtet, dersom møtelederen eller 1/3 av forsamlingen motsetter seg det. Ofte vil forslag som framsettes i forbindelse med interpellasjoner bli oversendt formannskapet eller andre folkevalgte organ uten realitetsbehandling.

Så håper jeg at vi alle kan være enige om at vi i en helhetlig økonomisk debatt gjerne vil se på om vi kan gjøre noe med eiendomsskatten (vi bør ikke være blant kommunene med høgest eiendomsskatt). Det er synd på dem som sliter økonomisk på grunn av denne skatten, men vi må også i våre beslutninger se det i sammenheng med andre utsatte og svake grupper som vi har ansvaret for i kommunen. Bare eksempler er nevnt i dette innlegget.