"Er det bedre med karakterfritt stress, enn karakterstress?"

Julian Slettaøien.  Foto: Privat

Leserbrev

Rauma videregående skole er vår lokale VGS i Rauma kommune. Det er en middels stor skole, som tilbyr både studiespesialisering og yrkesrettet utdanning. I tillegg tilbys påbygging til generell studiekompetanse for elever som ikke ønsker å gå ut som lærling etter to år på yrkesfag.

Leder 13. november 2018:

"Vi gratulerer Thea og Rauma med at vi nå har fått en ny og modig stemme inn i den offentlige debatten"

"Vi gratulerer Thea og Rauma med at vi nå har fått en ny og modig stemme inn i den offentlige debatten."


Fra skolestart i august 2018 startet skolen med et prøveprosjekt: Karakterfri skole. Resultatet etter flere år med elevundersøkelser har vist at vurdering for lærling er for dårlig, ifølge rektor. Videre sier hun: «Å pugge foran en prøve kun for å få en god karakter gir ikke nødvendigvis læring». Dette utsagnet er hentet fra Åndalsnes Avis tirsdag 13. november. Jeg stiller meg sterkt undrende til måten vurdering nå skjer på, og samtidig spør jeg: Gir det bedre læring å frata elevene innsikt i egen måloppnåelse? Og er det bedre med karakterfritt stress, enn karakterstress?

Rektor om prøveprosjekt: Det er riktig, elevene har ikke fått påvirke så mye

Rektor Eva Leergaard ved Rauma videregående skole medgir at prøveprosjektet er igangsatt uten at elevene har fått påvirke så mye.


For å komme inn på den femårige lektorutdanningen i dag, må man ha karakter 4 eller bedre i matematikk, og karakter 3 eller bedre i norsk. Da er det svært viktig å vite hvordan man ligger an i for eksempel matematikk. Etter min mening blir det med en karakterfri skole i enda større grad skapt mer usikkerhet rundt oss. For er vurderingsmetoden lav, middels og høy måloppnåelse en informativ måte å få vurdering på? Lav måloppnåelse tilsvarer karakter 1 -2, middels tilsvarer 3-4 mens høy måloppnåelse tilsvarer karakter 5-6. For å bestå et fag må man minimum ha karakter 2, og det å da få vite at man ligger på lav måloppnåelse, skaper usikkerhet rundt om man består eller ikke.

Om vi tar for oss de som går sitt siste år på videregående, kan denne endringen av vurderingsformen skape svært utrygge rammer rundt den enkelte elev. For mange er det viktig å vite hvordan du ligger an, med tanke på videre utdanning. Et argument for å ha en karakterfri skole er at en tallkarakter skaper stress og er med på å gi nedsatt motivasjon. Vi mennesker blir skuffet over hverandre, og over oss selv. Samtidig tenker jeg at det å bli skuffet, er en naturlig del av livet. Livet er ikke kun et gode, det er også ansvar, hardt arbeid og tidvis vanskelig. Det å skulle frata oss retten til å ha en karakter er etter min mening ingen god måte å snu dette på. De fleste blir akkurat like stresset over å ikke vite hvordan man ligger an i fagene.

Lokalt næringsliv vil ha tilbake kjøretøylinja på Rauma videregående skole:

– Tilbudet er bedre lokalt

Utdanningsutvalget vil fortsatt samle Vg2 kjøretøy på Romsdal videregående i Molde. – Vi kan gi et bedre tilbud her, svarer næringa sjøl.


Det sies at man vil at elevene skal fokusere mer må den muntlige og skriftlige tilbakemeldingen vi får fra lærere. Og dette er da heller ingen som har vært imot? Jeg mener at en utfyllende muntlig eller skriftlig vurdering uten karakter, er et dårligere alternativ enn det samme, med karakter. For dette kan godt kombineres. Og ja, øk gjerne tilbakemeldingen, men ikke ta fra oss karakteren. For den usikkerheten har vi ikke fortjent.

Jeg tviler ikke på at rektor vil elevenes beste. Samtidig er det på sin plass å rette kritikk mot prosessen. Da avgjørelsen om å starte dette prøveprosjektet med karakterfri skole ble tatt, ble ikke elevene spurt. Alle sammen ble tatt på senga. Hadde man i forvegen utsendt en spørreundersøkelse, eller tatt dette opp med hver enkelt klasse eller elev, ville prosessen vært mye mer åpen og rettferdig. Det er svært paradoksalt at en gjeng med voksne skal ta avgjørelser over hodet på ungdommen, basert på forskning som i svært liten grad ble presentert ved starten av skoleåret, da denne vurderingsmetoden ble satt ut i livet. For de som jobber på Rauma VGS har allerede en utdanning. Det er ikke de det går utover om du ikke kommer inn på det studiet du ønsket, fordi du ikke fikk vite hvordan du lå an i faget du slet med. Jeg forstår at det for rektor og ledelsen er fordelaktig med gode resultater, men det handler faktisk ikke om deres meritter, men om ungdoms fremtid. Det å få en karakter er ikke en menneskerettighet. Derimot er det å få si sin mening FØR en beslutning tas, og at elevene blir hørt, en rett ingen burde ta fra oss. Uavhengig om vi er rektor, eller «bare» en elev ved en lokal videregående skole.