Vi opplever økende beiteskader på eng, nå også i skogen.
På dyrkajorda er hard beiting ødeleggende for avlingsmengde og kvalitet.
De som rammes hardest har avlingstap opp mot 30 prosent, forurensing av resterende fôr og kort levetid på enga.
Årvisse ødeleggelser av avlinga tar bort leveveien til aktive bønder med de konsekvenser dette har for kulturlandskapet og bosetting.
I skogen har det i mange år vært nesten umulig å få opp ny skog. Årsaken vises i lauvskogen. Hjortens førstevalg om vinteren – alm, ask, osp, rogn og selje beites til døde. Mange steder er også blåbærlyngen nedbeita.
Hjorten ødelegger nå sine naturlige beiteplanter. Dette vil naturlig nok øke presset på andre vekster, dvs. de vi skal ha som grunnlag for inntekt nå og i framtida. Det er også en trussel mot edellauvskogen og biologisk mangfold vi prøver å ta vare på i kommunens lauvskogreservat.
På sikt vil dette få store konsekvenser for kulturlandskapet. Selv med fjorårets økte fellingskvote og årets snøfattige vinter er det funnet mange døde og avmagra dyr. Men, vårtellinga på hjort viser fortsatt liten eller ingen nedgang – det er fortsatt for mange dyr!
I Rauma som i mange andre kommuner på Vestlandet er hjorten nå en stor trusselen mot et lønnsomt jord- og skogbruk og et mangfoldig naturlandskap.
Både som grunneiere og jegere er vi forplikta til å ta vare på det biologiske mangfoldet, også ei bærekraftig hjortestamme.
Våre krav og forventninger: Viltnemnda tar sitt forvalteransvar og gir nødvendige fellingsløyver for en 50 % reduksjon av hjortestammen.