De nye driftskontraktene til Statens vegvesen bidrar til å utarme lokalt næringsliv. Det er noe helt galt når det geografiske anbudsområdet er så stort, at ingen lokale firma er store nok til at de har mulighet til å være med i kampen om brøyting og vedlikehold av veger. Konsekvensen er nedbygging av distriktene; tap av arbeidsplasser, et svekket lokalt næringsliv og at verdifull veg- og vedlikeholdskompetanse plutselig ikke er noe verdt.
I dagens avis har vi intervju med Roe Ingvar Eide i det lokale entreprenørselskapet Eide & Frilund AS, som holder til i Eidsbygda. Selskapet med knapt 40 ansatte og en omsetning i 2016 på 26,5 millioner kroner, har siden 2013 drevet brøyting på Nordsida i Rauma. Kontrakten for 2013–2018 fikk de takket være at storkontrakten for Indre Romsdal som en forsøksordning ble delt opp i ti mindre kontrakter.
En av de store fordelene med å splitte opp storanbudet i mindre kontrakter, er at mindre, lokale entreprenører kan drive virksomheten og bidra til både sysselsetting og verdiskaping i lokalmiljøet. De har også gjennom åra opparbeidet seg verdifull kompetanse om vegene de brøyter; de kjenner grøfter, stikkrenner, autovern, kantstein og vanskelige vegparti. De vet at sjøl om det er plussgrader og regn på Åndalsnes, så kan det snø eller være nødvendig å salte vegene andre steder på roden. Og det er korte kommandolinjer med en slik organisering. Slikt har en stor verdi for oss som bruker vegene.
Den lokale kunnskapen kommer ikke av seg sjøl. Og med en ny entreprenør på vegene våre, vil det bety at man igjen må starte forfra med å tilegne lokalkunnskap. Dårligere vegvedlikehold går ut over trafikksikkerheten.
En konsekvens av store anbudsområder, er at det bare er de store entreprenørene som kan delta. Vi tror det kan bety svekket kvalitet på vegvedlikeholdet. Og det er et spørsmål om det samfunnsøkonomisk er billigere om én stor gjør jobben framfor ti små. Vi er ikke overbevist om det.