Vi er blitt hysterisk og kresne, vi har altfor god råd og vi mangler kunnskap om maten. Derfor kaster vi fullgod og spisende matvarer, ofte også før datomerkingen utgår – for sikkerhets skyld. Slik bidrar vi til et matsvinn som nesten ikke er til å fatte.
Thomas Horne har skrevet boka «Kunsten å ikke kaste mat». I en kronikk i NRK skriver han at all maten vi i Europa kaster, kan fø 200 millioner mennesker. Og i Norge kaster vi mat for over 20 milliarder kroner i året. Det er mer enn halvparten av det totale norske bistandsbudsjettet. «Vi forbrukere er faktisk de verste og kaster 60 prosent mer enn industrien og butikkene til sammen – omtrent hver åttende bærepose vi kjøper», skriver han.
Vi er glad for å se at bevisstheten om å bekjempe matsvinn har nådd enkelte produsenter. Q-meieriene, for eksempel, datostempler sine melkepakker med «Best før, men ikke dårlig etter». Det er et godt signal og til ettertanke for oss forbrukere, og som bør være til inspirasjon for andre produsenter.
Det er også en endring i holdningen hos noen butikker. De har fått lov av Mattilsynet til å selge mat som er merket «Best før», men er gått ut på dato. Mye av denne maten selges til sterkt reduserte priser, men er fullt ut brukbar.
Det du og jeg foretar oss, kan gjøre noe med problemet. Og det er mye vi kan gjøre som vil monne. Ikke handle inn mer enn vi trenger, for eksempel. Skaffe oss kunnskap om matvarene – hvordan vi oppbevarer den og vurderer hva som er spiselig, er et annet effektivt grep. Og som forfatteren Horne skriver; vi forbrukere er faktisk de verste.
Vi registrerer med tilfredshet at regjeringa har tatt initiativ til å redusere svinnet. Fem departementer og 12 bransjeorganisasjoner som samlet representerer hele verdikjeden for mat, undertegnet i juni i år en avtale om å redusere matsvinnet i Norge med 50 prosent innen 2030. Det er et mål det bør være mulig å nå.