Skrevet av Lene Bonesmo Solberg (SV)

I anledning minstemann sin halvtårsdag vil jeg annonsere at jeg fortsetter i min stilling som ammende mor, og snart tiltrer jeg i karrieretrinnet “ulønnet permisjon”. Så da syns jeg det er på sin plass å feire mine puppers prestasjon

  • amming hele 2021

  • amming hele 2022

  • amming (nesten) hele 2023 (ammepause i august)

  • amming Q1 2024, og planlegger full pupp hvert fall ut 2024

Men hva er egentlig amming?

Det er næringsrik, kortreist mat til små barn. Det er matsikkerhet. Det er klimavennlig mat. Det er kos og trygghet og etablering av et sterkt mor-barn bånd. Det styrker min egen helse, det styrker mitt barns helse.

Men amming er også usynlig omsorgsarbeid som rammer _kvinner_.

Ammingen av min førstefødte under foreldrepermisjon, samt ammefri, er verdsatt og er dermed “synlig” omsorgsarbeid. Men ammingen utover dette er usynlig omsorgsarbeid, og for min del tilsvarte det en 32 prosent stilling (forutsetning: 1,5 år "ikke-verdsatt" amming, 1,5 timer per dag).

Dette usynlige omsorgsarbeidet rammer _de med pupper_. Og de med pupper er ifølge norske helsemyndigheter anbefalt å gi barna sine morsmelk til de er ett år, og WHO anbefaler to år, og gjerne lengre.

Jeg tok først ut noen måneder med ulønnet permisjon. Deretter reduserte jeg min stillingsprosent til 80 prosent. Hvorfor? For å få hverdagen til å gå rundt, og levere på det norske helsemyndigheter og WHO anbefaler. Bidrar jeg mindre til samfunnet? Inntekten min tilsier det. Men innsatsen min med redusert jobb og amming er fortsatt godt over 100 prosent.

Det er mye ved et familieliv som ikke verdsettes i form av lønn, for eksempel det å være fotballtrener for guttungens fotballag. Men amming utføres bare av kvinner, og er tilsynelatende en fritidsaktivitet vi skal gjøre gratis. Det er et stigma ved å redusere stillingsprosenten “bare for å amme”, som gjør at mange kvinner ammer kortere enn det WHO og norske myndigheter anbefaler (andelen barn i Norge som ammes ved ett års alder er 48 prosent, og ved to års alder er kun 8 prosent). Samtidig gjør det familieforøkelse langt mindre attraktivt - fordi mange ikke har mulighet til å redusere sin stilling av ulike årsaker, og det å stå i 132 prosent stilling med graviditet eller flere søsken som også krever sitt, er krevende. For å si det mildt.

Gjennom ammeperioden til mitt første barn, har jeg bidratt med en verdi på nesten kroner 300.000 for min morsmelkproduksjon (basert på antall liter og omsetningsverdien mellom melkebanker). Jeg gir næringsrik, kortreist, gratis og klimavennlig mat. Bygger folkehelse. Jeg mister inntekt, retten til opptjening av feriepenger, retten til sykepenger, retten til omsorgspenger.

Så skryt gjerne uhemmet av mødre som står i jobb med puppen hengende ute. Men jeg ønsker også en større offentlig debatt rundt verdsettingen av omsorgsarbeid som systematisk rammer kvinner.