Skrevet av Øyvind Hovde, styreleder Rauma Høyre

For vel en uke siden kunne vi lese om to pendlere av cirka 450 som pendler ut av kommunen og som er avhengig av ferge. Disse to personene ga en forbilledlig framstilling av hva det betyr å pendle når man har valgt å bosette seg i (heim)-kommunen som «patriot.»

For mange med ulik utdannelse og kompetanse blir det vanskelig å finne jobb i Rauma. Gjerne er det to som skal finne seg jobb, og da blir større arbeidsmarkedsområder valget, selv om det også kan være andre grunner. Disse pendlerne er våre «helter» da de bidrar til å opprettholde folketall og utvikling i mange sammenhenger.

Til Molde-området pendler det cirka 270 personer, til Vestnes cirka 90 og til Ålesundsområdet knapt 40 personer. I følge Fylkesstatistikken/SSB er utpendlingen av sysselsatte 733 personer totalt, og 433 har innpendling. Forskjellen her må etter vår vurdering skyldes skillet mellom daglig pendling kontra ukesvis. Relativ betydelig pendling som påvirker Rauma på mange områder, men som dessverre har avtatt de siste år.

Den største pendlervegen er Fv 64, som ikke er døgnåpen og derved avhengig av fergekapasitet og bevilgninger, som andre fylkessamband, samt E136 fra Åndalsnes mot Vestnes/Ålesund. Fergedrift er en ressurskrevende transport som har medført stort engasjement og tidvis «opprør» de siste tiårene. Dette later ikke til å avta. Gratis ferger noen steder, samt halvering av takstene synes ikke så langt å bedre forholdene.

Valgkamper og kampanjer fra rikspolitikere og fylkespolitikere om hvem som byr mest og vil oss vel, er uryddig og uklar. I tillegg har trafikken økt mye på FV 64, særlig på Skålahalvøya mot Molde, hvor trafikk- og fartsreguleringer medfører lenger reisetid. Prosjektet med fergeavløsning over Langfjorden synes lite realistisk i nær framtid, noe som skyldes lite engasjement i Rauma, både politisk og sivilt, samt at vegen ikke har oppnådd prioritet. Styret i Langfjordforbindelsen A/S har drevet på i ca 20 år uten stor entusiasme og engasjement fra politisk og lokalt hold, og har en lang veg å gå på grunn av manglende prioritering. Kanskje burde denne vegen vært klassifisert som riksveg noe som også har vært prøvd.

Hvis vi forutsetter at hver pendlerhusstand består av 3 personer, kan det antas at minst 1.200 personer av Raumas befolkning er knyttet til utpendling, hvor flest av pendlerne bruker Fv 64. Dette er betydelig og forklarer mye av vårt engasjement sammen med partnere for hvorfor Høyre med kraft vi gjenoppta arbeidet med kommuneplanens mål, strategier og virkemidler. For oss er det ikke nok å vedta planen - den må iverksettes i politiske prosesser med videre.

Der er mange kommuner som sliter med folketallsutviklingen, men vi ser at der kommunikasjoner og pendlertilværelse bedres, er det vekst og utvikling. Det gjelder rundt byene - særlig Ålesundsområdet, Hareidlandet, Ørsta/Volda og Averøy. For en bærekraftig utvikling er dette avgjørende. Uten tilflytting, fødsler og bosetting blir både finansiering og tjenestetilbudet truet. Tilgang til kompetent arbeidskraft er helt avgjørende og har blitt et konkurranseparameter. Her er kommunikasjoner for oss det viktigste virkemiddelet.

Med halverte antall fødsler på cirka 20 år til et nivå på ca 55 per år, betydelig fødselsunderskudd på cirka 33 og et bortfall på 213 elever i grunnskolen i Rauma, ser Høyre utfordringsbildet. 213 færre elever kan utgjøre cirka 25 millioner i redusert rammetilskudd hvis vi legger gjennomsnitt tilskudd per innbygger til grunn.

Når det er sagt, gleder vi oss over de gode tiltakene som er blitt gjort og som viser resultater. Også frivilligheten har bidratt mye, men det tynnes i rekkene også her noen ganger.

Pendlerne skal vite at vi bryr oss, og at det ikke er lystelig å ha en reiseveg som ikke synes å ha forbedringer i vente, slik Solbjørg Skiri beskriver så godt.