Leder torsdag 12. februar 2020

«Elsa» var et nytt varsel om hva vi har i vente

Åndalsnes tirsdag: Springflo på Åndalsnes. Foto: Stine Vandevjen Olsen 

Leder

Vinterstormen «Elsa» har nylig feid over landet. Konsekvensene av uværet ble en ny påminnelse om at det haster med å få ned utslippet av klimagasser og med å prioritere forebyggende tiltak mot de klimaendringene vi allerede opplever.

«Elsa» føyer seg inn i en lang rekke værfenomen de siste åra som har skapt ekstreme konsekvenser og ført til mange nye klimarekorder. Noen eksempler:

  • Åndalsnes hadde i noen timer den norske varmerekorden i januar, da det 2. januar ble målt 18,6 varmegrader. Den ble seinere på dagen slått av Sunndalsøra, som noterte 19,0 grader.
  • Ekstremværet «Elsa» de siste dagene førte til springflo langs store deler av norskekysten. Sjøl om det ikke ble målt rekorder, var det mange steder tett på tangering. Også i Rauma var floa ekstrem.
  • «Elsa» resulterte også i at Widerøe måtte innstille flere avganger på grunn av ekstremt lavt trykk, som gjorde at flyene ikke kunne ta av. Det har aldri skjedd før, ifølge Widerøe.
  • I flere europeiske land ble det store materielle skader som følge av den siste vinterstormen, som fikk navnet «Ciara». Britiske meteorologer meldte at «Ciara» trolig er den verste stormen i Storbritannia så langt i dette århundret.

Lokalt opplever vi for tida et svært ustabilt vintervær. I dagens Vinter-magasin i Åndalsnes Avis kan vi lese betydningene for landbruket når vi i januar kan se grønnskjær på dyrka mark. Tapte avlinger grunnet isbrann, dårligere vekstvilkår når mineraler skylles bort av regnvannet og større problem med skadedyr er blant konsekvensene. En del kan man verne seg mot, men tiltakene vil koste penger.

De stadige meldingene om nye klimarekorder, forteller om behovet for tiltak. Vi må tenke langsiktig og iverksette tiltak for å få ned utslippet av klimagasser. Det er bra at Norge forpliktet seg til å kutte utslippene av klimagasser med 50 til 55 prosent fra 1990-nivå innen 2030. Men vi skulle sett at lista ble lagt enda høgere, og at enda flere land hadde forpliktet seg tilsvarende.

Men myndighetene sentralt og lokalt må også handle raskt og i et kortere perspektiv for å tilpasse seg de klimaendringene vi allerede ser. Kommunene er nødt til å prioritere en god beredskap og et godt planverk som tar hensyn til det nye og ekstreme. Det gjelder både for varsling, reguleringsplaner og krav til bygninger og anlegg. «Elsa» var på mange måter i seg sjøl et værvarsel; et varsel og en påminnelse om hva vi har i vente i åra framover.