Leder torsdag 21. juni 2018

Det frie valgets pris

"En oppussing av RVS til mer enn 50 millioner kroner, vil ikke være noen garanti for skolens framtid"

Raumas 9.-klassinger var nylig på besøk på RVS. Skolen har en intens kamp for å sikre seg elever og grunnlag for skoletilbud.  Foto: Privat

Leder

Rauma videregående skole inviterte alle 9.-klassingene i kommunen på besøk i forrige uke. Hensikt: Å vise seg fram i et håp om å lokke ungdommene til tre år på skole på Åndalsnes. Kampen om elevene er knallhard og i horisonten truer mørke skyer; et trangt budsjett i fylkeskommunen kan tvinge politikerne i fylkestinget til ytterlige sentraliseringsgrep i skolestrukturen.

Fritt skolevalg i videregående ble innført i Møre og Romsdal på 1990-tallet. Et prinsipp som skulle imøtekomme ideologien om individets frihet og enkeltmenneskets rett til å gjøre egne valg. Det er verdt å merke seg at ikke alle fylkene har fritt skolevalg og at debatten i dag er heftig i noen fylker om prinsippet er til å leve med. I storbyen Oslo har det frie valget ført til betydelige utfordringer, ikke minst knyttet til store sosiale og etniske skillelinjer. Mange mener hovedstaden i dag har fått A- og B-skoler, for ikke så si C-skoler.

Vår skole, Rauma videregående skole, kjenner også på det frie valgets pris. For i takt med at tallet på elever i Rauma har gått ned, har vi også sett en tydelig tendens til at flere og flere ungdommer søker seg til Molde eller andre større steder. Valget kan være faglig begrunnet, men effekten av sosialt press, at det er kult å flytte på hybel og at det er kult å bo i en by, må ikke undervurderes. Dette gir skolene i fylket, og kanskje særlig de mindre skolene, store planleggingsutfordringer. De aner ikke fra år til år hvor mange elever de skal planlegge for, hvilke lærerkvalifikasjoner de har bruk for, og hvilke fagtilbud de får anledning til å gi. Fylkestinget har gitt seg sjøl en nesten umulig oppgave. Hvor skal de investere og hvor skal ressurser settes inn. En oppussing av RVS til mer enn 50 millioner kroner, vil ikke være noen garanti for skolens framtid. Det kan like gjerne være penger kastet på havet om skolen plutselig blir lagt ned.

Det kan ikke være slik at elevens rett til å velge trumfer fylkeskommunens og skolenes rett til, og behov for, å kunne planlegge. Det må heller ikke bli slik at regjeringas forslag om å tvinge alle fylker til fritt skolevalg blir vedtatt. Flere fylker vurderer i dag sterkt å trekke det frie valget tilbake og noen har gjort det. Fritt skolevalg blir lett en silingsmekanisme som skaper taperskoler og vinnerskoler, som igjen fører til utfordrende læringsmiljøer, at elever faller fra og dermed blir en katalysator for negative spiraler med nedleggelse av små skoler som ett av resultatene.

For mange, svært mange 16-åringer, er det avgjørende viktig, og bør være en menneskerett, å få et skoletilbud i sitt nærområde og ikke bli tvunget til lange bussreiser eller en hybeltilværelse, mot både egen og foreldrenes vilje. Ikke er det god sosialøkonomi og ikke er det god samfunnsøkonomi i det lange løp. Når en elevs frihet til å velge går utover en annen elevs rett til et skoletilbud nær seg, så har den førstes frihet gått for langt. Sjøl ideologisk tro på et fritt marked må ikke få lov til å skape et system med store og uopprettelige samfunnsmessige skader. Før vi vet ordet av det står vi uten videregående skole på Åndalsnes.