Leder lørdag 12. mai 2018

Vi trenger gode alternativ

"Norske myndigheter har ikke gjort nok for å utrede alternativ"

Gummikulene på kunstgrasbanene gjør det mykere og mer behagelig å løpe på. Her er ÅIFs daglige leder Aksel Berget Skjølsvik på nybanen.  Foto: Ellinor Rørvik Lothe

Leder

Fredag kveld var det åpning av den nye kunstgrasbanen på Åndalsnes. Stadionanlegget til Åndalsnes IF har fått ny tribune og nytt dekke. Begge deler er et økonomisk løft for klubben, og særlig det nye banedekket er en nødvendighet og svært etterlengtet for å unngå slitasjeskader for dem som trener der aller mest. Vi gratulerer ÅIF med ny stadion!

Klimaet gjør at en i Norge ikke kommer unna å anlegge kunstgrasbaner. For idrettslag som skal drive med fotball i Norge, er helårs trenings- og kampfasiliteter en nødvendighet. Fotballsesongen er de siste åra utvidet i begge ender – også for å følge nivåutviklingen i europeiske land. De fleste av landene vi blir målt mot i Europa kan spille på gras året rundt; i Norge er det bare enkelte steder sør i landet at gressesongen er lenger enn et halvår. Jo lengre nordover du kommer i landet, dess kortere tid kan grasbanene brukes.

Det er bare ett skår i gleden med alle kunstgrasbanene rundt om i landet: At det som oftest blir benyttet gummigranulat som fyllmasse. En del av de små og svarte kulene, som gjør at det blir mykt å løpe på, dras med av spillere, foreldre og lagledere. Noe forsvinner med snøbrøyting. Og noe havner i avløpet. Til sammen forsvinner hvert eneste år tre til fem tonn granulat fra de norske fotballbanene.

Ifølge Miljødirektoratet utgjør gummikuler fra kunstgrasbaner i Norge et årlig mikroplastutslipp på 1.500 tonn. Våre miljømyndigheter mener altså at kunstgrasbaner er den nest største kilden til utslipp av mikroplast i Norge og står for en femdel av alt utslipp i norsk natur.

Det går selvfølgelig an å kritisere Åndalsnes IF for å ha anlagt kunstgrasbane med gummigranulat. Men det er en kritikk vi mener vi er urettferdig, og som heller bør rettes mot norske myndigheter som ikke har gjort nok for å utrede alternativ. Sjøl i 2018, mer enn 40 år etter at den første kunstgrasbanen i Norge ble anlagt, har man altså ikke klart å finne gode miljøvennlige kunstgressunderlag.

Vi er glad for at Stortinget har sagt ja til et nytt regelverk som skal sikre at gummigranulatet blir samlet opp. Dermed blir ÅIF og andre som har kunstgrasbaner pålagt å skape gode rutiner for å ha kontroll på gummikulene. Det må være et mål i ethvert idrettslag med kunstgrasbane at ingenting av granulatet skal havne i naturen.