Skrevet av Geir Grav

Den mest kjente merkedagen i Romsdalen var dagen for Romsdals Marked. Den var utgangspunktet for tidsregningen: Så og så mange uker før eller etter martnan, på samme vis som man regnet tida før eller etter jul. Særlig når det gjaldt en handel eller en kontrakt var “Martnaen” et referansepunkt.

Den eldste bestemmelsen vil kjenner til, fastslår at martnan skal starte den 6.oktober og holdes i 8 dager. Senere ble dette endret til at den skulle starte første tirsdag etter Mikkelsmesse, og avsluttes lørdag i samme uke. I gammel tid var Mikkelsmesse en av de største festdagene i året, til minne om erkeengelen Mikael.

Den første martnan

Opprinnelig var martnan på garden Devold, og den er nevnt for første gang i 1533. Men det har nok vært marked der lenge før den tid. Devold var egnet som møtested for “fjellbønder og sjøbønder”, som det het. Her møttes folk som kom ned dalen, og folk som seilte og rodde opp Rauma elv. I 1752 ble martnan flyttet til Veblungsnes, men bare to år senere ble den flyttet tilbake til Devold. Der holdt den til fram til 1820, da den igjen ble flyttet til Veblungsnes. Da var elva blitt så grunn at det var vanskelig å ta seg til Devold med båt. I 1875 ble martnan avviklet som lovpålagt institusjon, og fortsatte i hovedsak som hestemarked.

Størst av alle

I tidlige nedtegnelser blir Romsdals Marked omtalt som “det største der er”. Hit kom folk fra Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør Trøndelag og nordre deler av Oppland. Det ble satt opp boder og enkle hus og telt under markedet. Skuter kom seilende fra Trondheim, Kristiansund, Molde og Ålesund. 4- og 5-børinger kom ute fra øyene, og mannskapet snudde båtene opp ned og brukte dem som losjihus.

Forlystelser på markedet

Martnan var møtestedet for kjøp, salg og byttehandel. Folk fra innlandet skaffet seg produkter fra havet, som salt, fisk, sild, tran med mere, og folk fra kysten handlet varer fra innlandet. Det kunne være tjære, never, bark og trevare. Men det var ikke bare handelsmenn som møttes på martnan. Mange reiste dit “blot for lyst”. Alle måtte på “Marknaden”, for det var årets store høydepunkt. Man var ikke forvent med forlystelser resten av året. Og hva kunne man by på? Forlystelsene var visstnok “meget tarvelige”. Det var boder der man kunne få litt mat og forfriskninger, og ikke minst brennevin i rikelig monn. Dansesalene blir beskrevet som fæle rom der man måtte se seg for når man gikk inn. Her var det skrik og skrål, og spillemenn spilte så svetten rant av dem. Det hendte også at man hadde en lirekasse som man sveivde på. Dette var “den høyeste glede”, som det het.

Man tar hva man har

Sammenliknet med markeder på østlandet, var forlystelsene annerledes på Romsdals Marked enn makedene på østlandet.  På våre kanter var det færre gjøglere og mindre markedsjuggel. Noen kilder antyder at det kan skyldes at folkekarakteren er annerledes på vestlandet, men også at kommunikasjonene gjorde det både vanskelig og kostbart å komme hit. Så fikk man nøye seg med hva nærområdet kunne by på.

Og så slåss man

Utenfor dansesalene fant enkelte fornøyelse i å få i stand slagsmål. Utgangspunktet kunne være strid om et eller annet,- en handel eller ei jente, men oftest av “den sedvanlige art, som alltid har pleid å forekomme hvor nordmenn sitter i festlig lag. Og som sikkerlig er en arv fra Oldtiden”. Det hendte også at feider ble utsatt til martnan, og oppgjøret skulle finne sted der. Da hadde man gjerne støtte fra slekt og venner. Det beskrives at livet på martnan var rått og vilt, og det kunne ikke være annerledes slik som den alminnelige moral og kultur var her. Drikk og løsluppet frihet hersket, “begunstiget av nattens dype mørke”. Det blir fortalt at beruselse, slagsmål, elder, forbannelser og usedelighet var alminnelig. Og det er kanskje ikke så underlig, tatt i betraktning at her var “tilstrømming av den verste berme og utskudd”.

Moralsk holdning

Men det var ikke bare dystert. Det var vanlig med en militær vaktstyrke som holdt oppsyn med folkelivet og sørget for ro og orden. Det hendte at noen tilfeller ble påtalt, - som overfall, slagsmål av grovere art og tyveri. Men dette var unntakene, og det skulle vise at “folkets moralske holdninger var sterkere enn man skulle tro”. Og tidene har antakelig endret seg til det verre, for “de forseelser og forbrytelser som her kommer frem, er som regel rent barneverk i sammenlikning med hva vi ser i nåtiden”.

Livet lever

Romsdalsmartnan lever fremdeles, og det er en årlig begivenhet som mange ser fram til. Nå er det en underholdningshelg for store og små med sceneshow og tivoli, selv om det fremdeles kan skje at det yppes til slåsskamp i nattens mulm og mørke. Kanskje som en arv fra oldtiden?

Kilder: Olafsen,O.: “Romsdals Marked”. Romsdals Sogelag, Årsskrift 1924. Olafsen,O: “Veblungsnes”. Romsdals Sogelag, Årsskrift 1925. Vik, Lars: “Om reisetilhøe frå og til Innfjorden”. Romsdals Sogelag, Årsskrift 1947-1948.