Kulturminnet

«Denne Monsåsgården har en slik besynderlig byggemåte»

Slik beskrev Gerhard Schøning garden på Torvik da han vandret på disse trakter i 1773. I dag er det bare stabburet som står igjen fra den tid, så vi vet ikke hva Schøning fant besynderlig.

Monsås-stabburet fra 1723: Kvinnen i front er av nyere dato, og er laget av kunstneren Britt Westhagen Hagen.  Foto: Geir Grav

Kilder:
  • Erling Hagen: «Etableringsbonde på slutten av 1800-talet.» Rauma historielag 2008. Karl Myskja: Bygdebok for Eid. Rauma kulturstyre 1987.
  • Herlof Grüner: «Sølvtyveriet på Monsås». Romsdal sogelag 1972. Per Amdam: Kjenner du Romsdal? Molde 1950.
  • Muntlig kilde: Erling Hagen
Kultur

Monsås ligger 80 meter over havnivået, på den store flata Torvikeidet som Schøning omtaler som «en flott terrasse». Gardene ligger i utkanten av det som i sin tid var Romsdal tinglag, som de tre gardene Hagen, Monsås og Torvik hørte til. Monsås er trolig den eldste garden i denne grenda, og den lå sentralt til i distriktet. Derfor ble den gjerne valgt til tingsted når det var felles ting for Rødven, Romsdal og Voll tinglag.


Kulturminnet
  • Siste lørdag i måneden presenterer vi et kulturminne i Rauma.
  • Spalten «Kulturminnet» er skrevet av Geir Grav, som er ansatt som rådgiver i Rauma kommune.
  • Geir Grav har vært prosjektleder for kulturminneplanen i Rauma.

Det er usikkert når garden ble bygd, men trolig var det bosetting der alt i folkevandringstida. I mange hundre år ble den drevet av selveiende bønder, men i mellomalderen kom den på fremmede hender. Blant andre hadde erkebispestolen i Nidaros part i garden i en periode, og også Giskegodset og en del andre var eiere over tid. Først tidlig på 1700-tallet ble Monsås-bøndene stort sett selveiere igjen.

Monsås-stabburet

Stabburet hører til Ner-Monsås og ligger rett overfor garden, tett ved vegen ut mot Klungnes. Man trodde lenge at det ble bygd på 1600-tallet, men rundt 1980 fant Erling Hagen ei metallplate, - ei såkalt fløy, i jorda ved stabburet. Den har trolig vært festet til ei stake på mønet, og på plata var årstallet 1723 utmeislet sammen med et kors. Det samme korsmerket finnes også igjen på redskaper og osteformer som er samlet i gardsmuseet i 2.etasje på stabburet. Det er mye som tyder på at stabburet ble bygd i 1723.

Det var trolig Lasse Børreson Torvika som bygde stabburet. Han var eier av garden fra 1711 og døde i 1727. Riksantikvaren har fredet stabburet. Det er et stort stabbur, hele

47.5 kvm i grunnflate, med to store rom på loftet. Både størrelsen på buret, de blyinnfattede vinduene og de foresggjorte smijernsbeslagene, viser at det var rikfolk som holdt til på Monsås da. Ingeleiv, enka etter Lasse, giftet seg igjen til mer velstand. Hun døde i 1746, og i skiftet etter henne i 1749 etterlot hun seg et netto eie i boet på 4015 riksdaler. Til sammenlikning kunne en god gard gå for 400 - 500 riksdaler.

Tyveriet på stabburet

Det var lagret sølvtøy på stabburet, og i 1746 brøt to mann seg inn i og stjal en god del av dette. Ole Helberg og Olaf Svenske het tyvene, og de hadde snekret en stige som de reiste opp til vinduet i stabbursloftet. Så fjernet de vinduet og krøp inn på loftet. De rasket til seg skåler, belter, kjeder, skjeer og tomlinger av sølv, samt ei sølvkrone som veide 2.5 kilo. Deretter kravlet de ut samme veg. Fra Torvika tok karene vegen opp Romsdalen, men på Flatmark ble de innhentet. Ole Helberg ble fanget, mens Olaf Svenske slapp unna. Alt tyvegodset ble funnet igjen i to sekker som de hadde slengt fra seg i flukten. Helberg ble dømt til å kagstrykes,- altså piskes, og i tillegg brennmerkes med glødende jern. Det var det såkalte tyvjernet som freste merke på ryggen eller panna til tyven, slik at han kunne gjenkjennes ved en eventuell ny forbrytelse. Men Helberg klarte å rømme fra arresten før straffen ble iverksatt.

Arbeid og penger

«Pengar er storkna mannesveitte», som Aasmund Olavsson Vinje formulerte det. Og det kreves gjerne både arbeidsinnsats og penger for å ta vare på kulturminner. Det finnes imidlertid både regionale og nasjonale støtteordninger som man kan søke. Monsås - stabburet fikk et tilskudd fra Møre og Romsdal fylkeskommune i 2020 til vedlikehold og istandsetting. Det kan være til inspirasjon for andre som har kulturminner de ønsker å ta vare på.

Det er lagt ned mye arbeid i å bevare Monsås-stabburet, og det framstår nå svært godt vedlikeholdt og er vel verdt et besøk. Gardsmuseet på loftet har en interessant og rikholdig samling redskaper. Garden eies og drives av Mari Klauseth Hagen og Halvor Hagen. Ta gjerne kontakt med eierne, så kan du avtale en visitt og få med gode historier samtidig.