– Det er to andre anlegg som også har fått konsesjon nå, ett i Fredrikstad og ett på Rjukan. Begge er avhengig av resirkulert vann. Vi vil pumpe vannet rett fra sjøen, fra 30 meters dyp, og filtrere og rense det før vi slipper det ut igjen, forteller Sverre Arnold Pedersen i Hjelvik Matfisk AS.

Historien

Han og to ansatte, har siden 1987 produsert smolt på stedet, som de har solgt videre til fiskeoppdrettere.

Det var opprinnelig en familiebedrift som produserte 350.000 smolt i året. Smolt er laks på 12–15 cm som er klar for utvandring i sjøen eller videre vekst i oppdrettsanlegg.

Bedriften er fortsatt lokaleid og produserer 1,2 millioner smolt – fremdeles med tre ansatte. Firmaet heter Hjelvik Settefisk AS.

Matfisk

– Vi etablerte Hjelvik Matfisk for å forenkle søknadsprosessen. Vi har søkt om å få produsere 2.000 tonn laks og vil i første omgang bygge fem tanker på vel 14 meter i diameter. De vil ligge lavt i terrenget her, med tak på, sier Pedersen og viser frem åkeren der tankene er tenkt plassert; på oversiden av dagens smoltanlegg.

De vil ta utbyggingen etappevis og vil etter hvert bygge flere større tanker på østsiden av nåværende anlegg.

– Hvorfor valgte dere å satse på dette?

– I fjor sommer ble det åpnet opp for tildeling av vederlagsfri konsesjon for fiskeoppdrett på land. Tidligere måtte man kjøpe en konsesjon på sjøen for en dyr penge, for deretter å søke om å få konsesjon lagt på land. Da fikk man kostnaden for både kjøp og investeringene på land. Det er fremdeles store investeringer å få bygget et slikt anlegg, men vi vil ta det trinnvis, sier Pedersen.

Fremtidsrettet

Men han tenker også fremover.

– Vi må sikre drift her. Nå leverer vi smolten vi produserer til fiskeoppdretterne. Vi ser nå i stor grad at de fleste oppdrettere er selvforsynt fra smolt til slakteklar fisk. Det må vi ta hensyn til fremover. Og en annen ting; vi produserer mat og det vil vi drive med etter beste evne, smiler han, som vil doble arbeidsstokken på tre ansatte når konsesjonen er i gang.

Infomøte

Det første de nå vil gjøre, er å invitere til informasjonsmøte på Vågstranda skole 30. januar. Pedersen mener det er veldig viktig at folk får vite hvilke planer de har.

– Vi har drevet her i 30 år uten kontroverser, så vi regner med at det skal gå bra.

Smittevern

Hjelvik Matfisk har nå fått tillatelse til anlegget av Kystverket og Fiskeridirektoratet. Nå mangler de bare godkjennelse fra Fylkesmannen og Mattilsynet.

– Vi regner med at det vil gå i orden. Mattilsynet er opptatt av smitteproblemene i forhold til eksisterende anlegg, men de vil jo forsvinne i og med at vi skal drive på land, forklarer Pedersen.

Lakselus

Vannet suger de opp på 30 meters dyp. Det gir et godt oksygenholdig vann og stabil temperatur, noe som er bra for fisken. Vannet fra sjøen vil bli ført gjennom et trommelfilter og et UV-filter som dreper bakterier. Litt av vitsen med å drive på land, er at man slipper unna lakselusa og sykdommer som AGD og PD; pankreas sykdom.

Da sparer man også utgiftene med å avluse fisk.

I 2016 brukte bransjen i Norge 10 milliarder på avlusing. En bransje som totalt omsetter for vel 60 milliarder.

– Hva vil omsetninga bli her?

– Ut ifra dagens pris på smolt, vil jeg si pluss/minus 12 millioner. Hvis vi sier vi kommer til å produsere 2.000 tonn laks til en stykkpris på 50 kroner, vil det gi en omsetning på 100 millioner. Vi har noen ideer om hva det vil koste å produsere, så vi ser lyst på fremtiden, sier Pedersen.

Også sjansen for rømning er omtrent lik null.

– Tankene har betongvegger og de er litt mer motstandsdyktige enn en not. Vi vil også ha filter på avløp som vil stoppe fisken.

– Hva med rensing og avfall fra produksjonen?

– Der vil vi følge de pålegg myndighetene pålegger oss. Graden av rensing er foreløpig ikke klarlagt. Blir det voldsomme krav på rensing, blir filteret så fint som mulig. Hva vi skal gjøre med avfallsproduktet, er heller ikke helt avklart. Der jobber både lokale og nasjonale myndigheter med å finne alternativer. Man kan lage biogass av det, eller levere til bønder som naturgjødsel. Tiden får vise hvilket prosjekt som kan ta imot avfallsproduktet vårt, sier Pedersen.

Selvforsynt

Når Hjelvik Matfisk får konsesjon for det nye anlegget, vil de være selvproduserende fra smolt som de produserer i dag, frem til ferdig slaktet fisk. Det eneste de kjøper utenifra, er rogna.

– Vi vil ta våre forholdsregler og fisken vil bli vaksinert. Da lager fisken selv antistoffer og vi slipper å bruke medisiner i etterkant, sier Pedersen.

Når fisken er ferdig for salg, vil det komme brønnbåter og hente fisken til slakteri.

– Det er flere slakteri i nærheten som kan ta imot fisken. Båten vil kunne ta med seg hele tanken til slakteriet – gjennom rør fra tankene og ut i båten. Det er gjort bare på et øyeblikk.

Strømstans

Pedersen synes det er mye positivt å se frem til i laksebransjen, men er også forberedt på utfordringer. Men det er en utfordring de helst vil slippe, og det er ustabilt nett.

– Vi er helt avhengig av stabil strømtilførsel. Den er meget dårlig her; egentlig latterlig dårlig. Sist lørdag gikk strømmen to ganger fordi det kom 15 centimeter med snø.

– Hva kommer det av?

– Jeg vil tro årsaken er altfor dårlig vedlikehold av ledningsnettet og omliggende areal. Ledningsnettet er fra 60-tallet så det burde kanskje vært oppgradert, sier Pedersen.

Hjelvik Matfisk AS skal ha et møte med Rauma Energi om saken og da vil de stille krav, ifølge Pedersen.

Han håper at konsesjonen vil gå i orden en gang på våren, og da vil de starte byggingen med en gang.

– Vi håper å putte fisk i tankene på høsten engang. Det er vår plan.