Vi møter Gunn Walstad og Jørgen Sogge «dagen derpå». De har nylig fått flytte heim igjen etter nok en gang å ha vært evakuert på grunn av farene rundt Veslemannen.

– Jeg har aldri vært så glad for å kunne komme heim igjen som denne gangen, sier Gunn Walstad Sogge og røper en tydelig frustrasjonen rundt det familien gang etter gang utsettes for.

For frustrasjonen er nå svært stor hos familien Walstad/Sogge. Det legger verken Jørgen eller Gunn skjul på. Det er flere forhold som har tårnet seg opp i løpet av den siste uka.

– Vi var ikke heime en gang da vi fikk beskjed om å evakuere denne gangen og vi fikk svært liten tid på oss. Det er liten forståelse for at det ikke bare handler om å ta med seg en koffert, sier Jørgen og forteller at det faktisk dreier seg om et helt aktivt gardsbruk med dyr og driftsmidler som du ikke får til å flytte på et blunk.

Han er også opptatt av at når han er evakuert så stopper alt opp.

– Sånn er det ikke å drive en gard. Da handler det om kontinuerlig drift og kontinuerlig tilsyn. Denne gangen fikk vi for eksempel et rørbrudd i fjøset med en stor vannlekkasje som resultat, forteller Jørgen om en konsekvens av et fravær fra heime som varte fra tirsdag til søndag.

Så forteller Gunn om et kjølelager for poteter der potetene fort blir ødelagt om det blir strømbrudd. Hun forteller også om rundt 20 høner som måtte være igjen fordi de ikke hadde noe sted å flytte de til. De kan berges bare noen dager med fulle foringsautomater.

– Vi kunne i alle fall ha fått lov til å være heime på dagtid når bevegelsene er små. Fjellet kommer ikke ned uten tydelig forvarsel, sier Gunn og mener bestemmelsene blir tatt av folk som sitter langt borte, men burde ha vært håndtert mer fleksibelt av folk lokalt som kjenner forholdene bedre.

Koster penger

Paret er også opptatt av at stadige tilfeller av evakuering også er i ferd med å få store økonomiske konsekvenser.

– Begge de to første gangene hadde vi reelle ekstrakostnader på rundt 50.000 kroner hver gang. En god del blir det denne gangen også, om ikke så mye. Men om vi ikke hadde stått så bra i det som vi gjør, kunne dette ha endt med at vi hadde måttet gå fra gard og grunn, sier Gunn og legger til at de har en kontinuerlig kamp med forsikringene som ikke vil betale ut så lenge skader ikke skjer.

– Vi er et hull i systemet med de kostnadene vi har, forteller Jørgen.

De er også begge opptatt av usikkerheten de nå er påført i forhold til å investere i en eiendom de kanskje ikke bor på om kort tid.

– Vi har en totalt verdiløs eiendom som det ikke er mulig å selge og alle pengene vi har brukt her og har tenkt å bruke her, kan nå være totalt bortkastet, sukker Gunn og beskriver dilemmaet for framtida.

Jørgen legger dessuten til at det som ikke blir gjort når de er evakuert, må tas igjen. Som slåtten nå, for eksempel. Han har måttet ta ei uke fra den faste jobben sin for å gjøre arbeid han hadde tenkt å gjøre i forrige uke da ingen ting ble gjort. Det taper han også store penger på og får ikke kompensert for.

Evakueringen

Gardbrukerparet er generelt frustrert over mangelen på forståelse for hva drift av et gardsbruk innebærer. Å skape alternativ for dyr er ikke gjort i ei fart og driftsmidlene er alle samlet på garden.

– Her har jeg alt jeg trenger får å kunne gjøre det daglige arbeidet. Nei, jeg etterlyser at sentrale myndigheter må etablere kompensasjonsordninger for slike tilfeller som vårt og det må etableres ordninger og legges mye bedre til rette før neste gang vi blir sendt bort. Alle vet at det kommer til å skje igjen. Konsekvensen for oss er at vi føler oss tvunget til å legge ned hele virksomheten, mener Gunn og Jørgen.

Kulturlandskapet

Ekteparet mener det også burde bekymre at det er kulturlandskapet i innfallsporten til turistfylket Møre og Romsdal vi snakker om og som Gunn og Jørgen har påtatt seg vaktmesteransvaret for. Jørgen forteller at de nå steller, i form av slått og beiting, er 800 mål, fordelt på mange små gardsbruk i dalen. Det er i stor grad jord som kommer fort til å gro igjen om gardsdrifta legges ned.

Psykisk

Evakuering har også ei psykisk side som paret ikke legger skjul på. De har ei datter som slites veldig når hun må flytte og Jørgen sier han denne gangen er mye mer psykisk sliten enn han noen gang har vært før.

– Denne gangen kjente jeg veldig på et stress som ikkje har kjent før. Jeg har hatt skikkelig vondt i brystet på grunn av det det gjentatte ganger gjør med oss, sier Gunn.