For kommunelege Jon Sverre Aursand er ikke overrasket over Ungdata-undersøkelsen som blant annet sier at én av seks elever ved Rauma videregående skole sier at de har prøvd narkotika det siste året.

– Svært ukritisk rusmiddelbruk

For til tross for at han sier at folk i liten grad melder seg til lege om rus, har han gjennom tverrfaglig arbeid i kommunen fått inntrykk av at det er yngre folk enn før som er inne på grunn av rus.

– Vi ser blant annet at de siste par åra har vi hatt flere trafikkulykker med rus i bildet.

Han trekker også fram det han kaller en lei tendens i forbindelse med rockefestivalen.

– Det er helst etter at festivalen er over, utpå natta, at vi ser at unge har en svært ukritisk omgang til rusmidler. På legevakta ramler det inn unge folk med alle mulige sjølpåførte skader etter idiotisk oppførsel. I flere år har vi måttet holde på med bakvakt i tilfelle det ble for mye å gjøre for vakthavende lege, sier Aursand som poengterer at dette ikke er noe festivalarrangørene kan noe for.

15–16 åringer

– Det er flere unge tenåringer, nede i 15–16 års alderen og oppover, som drikker seg overstadig beruset utenfor festlokaler. Det gir en indikasjon om en lite restriktiv holdning til hva man putter i seg, sier han.

– Er det kun snakk om alkohol?

– Vi har ikke testet, men jeg slik jeg oppfatter det er det alkohol og iblant iblandet andre ting.

– Hvorfor er det blitt slik?

– Jeg vet ikke hvorfor, men det ble nok en markant endring med rus og narkotika etter Reform 94. Den sa at alle hadde rett på videregående opplæring. I forbindelse med det så vi at det ble mye mer rus som kom til Rauma. Den gangen var det en del folk utenfra som søkte hit, og i de åra ble det også dannet et distribusjonsnett av narkotika her. I åra etter hadde vi også flere overdosedødsfall. Det er det heldigvis mange år siden sist vi opplevde, sier Aursand og legger til at det den gangen, som nå, var en kultur for at rus var noe som foregikk i «lukkete lag».

– Færre moralske sperrer

Han har en fornemmelse av at det også med narkotika er stadig flere yngre tenåringer som tester.

– Det virker som at de har ei holdning om at man gjerne vil prøve ut ting. De har færre moralske sperrer og prøver i stedet for å lytte til råd.

– Hvilke konsekvenser kan slik testing ha?

– Med hasj er det økt risiko for blant annet psykose, som er en alvorlig sinnslidelse. Vi vet også at én tredel går videre til sterkere stoff enn hasj. Det gir avhengighet og økt risiko for psykiske lidelser. Der er rett og slett ikke tilrådelig.

– Hvem må ta mer ansvar?

– Kommunen, skolen og politikere får ofte skylda for at det ikke er gjort mer, men første bud er at foreldre må være til stede. De må ansvarliggjøres og de bør følge med på barna sine. Hvilken forfatning er barna i når de kommer heim fra fest?

Et annet råd Aursand har er at ungdom bør ha en samlingsplass.

– Er foreldre naive?

– Det kan godt være.

Kommunelegen sier han har inntrykk av at noen bygder i kommunen er overrepresentert i problemstillingen. Han sier også at frykt for negativt omdømme for skolene kan ha bidratt til at problemstillinga ikke har blitt tatt opp i det offentlige rom i så stor grad som man burde.

–Det er viktig med åpenhet rundt slike problemstillinger.