Mein Kleiva har sagt opp sin stilling som sjukepleier i heimetjenesten Rauma kommune. Og hun sier hun har gjort det med tungt hjerte.

– Jeg gråt da jeg følte meg tvunget til å gjøre det, sier Mein Kleiva og legger til at hun har likt jobben sin veldig godt og at det er i heimetjenesten hun vil være.

En institusjonsplass føles ikke som noe alternativ. Hun legger til at hun i ettertid fikk flyttet hele stillingen sin til Voll og at ingen visste det før hun fikk beskjed om å ta et valg på hvilke helger hun ville jobbe.

– Ja, jeg innrømmer at jeg ikke har følt meg særlig verdsatt i denne prosessen, sier Mein og forteller at da hun fortalte at hun ville si opp, fikk hun til svar at hun måtte skynde seg å levere oppsigelsen skriftlig slik at de kunne lyse ut stillinga hennes.

– Hvor viktig er jeg som nyutdannet sjukepleier for Rauma kommune? Jeg må innrømme at jeg har tenkt slike tanker og jeg må innrømme at jeg er forundret og at jeg nå føler meg verdiløs til tross for at kommunen tidligere har brukt penger på ulike rekrutteringstiltak for å få tak i sjukepleiere, sier Mein.

Støtte

Og Mein Kleiva mangler ikke støtte. Når vi møter henne en kveldstime i Måndalen, stiller rundt 12 kolleger, både sjukepleiere og hjelpepleiere opp for å støtte henne. De sier det ville ha vært mange flere om ikke folk var opptatt med jobb.

– Vi er ikke et sytekorps, sier Marianne Kavli og er opptatt av at kommunen ikke tar inn over seg at dette først og fremst har med brukersikkerhet å gjøre. Vi spør om rett og slett om det er forsvarlig i akutte situasjoner og vi pålegges et enormt ansvar som blir veldig tungt å bære og som vi må spørr oss om vi kan bære, sier Kavli.

– Omorganiseringen fører til at vi skal sitte mye mer i bil og at det ikke kan være en riktig måte å bruke pleietid på. Jeg er også opptatt av at utkantene må vente lenge før de får hjelp, sier Sandra Våge og mener en del brukere må legge seg klokka 19 om kvelden dersom den nye turnusen skal kunne gjennomføres.

– Planene harmonerer ikke med det virkelige liv, sier Sandra Våge.

Barn

– Jeg får rett og slett ikke det til å gå i hop, sier Birgitte Lindset Våge og forteller at så lenge barnehage og SFO ikke er åpnet tidlig nok, greier hun ikke å være på jobb på Åndalsnes klokka sju om morgenen. Hun har bosatt på Vågstranda og har en mann som er mye borte og mener at om den nye turnusen skal innføres, så må barnehage og SFO tilpasse åpningstidene.

Ikke spurt

– Hadde vi blitt spurt på forhånd, så hadde dette blitt totalt nedstemt. Det er jeg sikker på, sier Kathrin Geirsdottir og beskriver hvor sliten hun føler seg etter åtte timer. Hun tør ikke tenke på hvordan 13 timer skal gå i hop med fire barn og familie på heimebane.

– Jeg mener kommunen må verdsette den jobben vi gjør på en annen måte om det skal rekrutteres nye folk til disse jobbene, sier Kathrin og viser til både tårer og stor frustrasjon blant de ansatte og til en rotete og uryddig prosess og en arrogant holdning fra kommunens side.

Det vises også til at om det hadde blitt brukt bedre tid på god informasjon, så hadde det vært mulig å prøve å gå 13-timers vakter.De som er samlet rundt bordet under seg også over hvordan arbeidsgiver bare kan tildele dagstillinger til fem sjukepleiere uten at slike stillinger lyses ut både internt.

De lurer på om det er lovlig og frykter at slik forskjelsbehandling kan føre til intern splid og dårlig stemning.

 – Er det ikke noe positivt i den nye organiseringen slik dere ser det?– Jo, det å samle kompetanse, styrke fagmiljøene og bedre et tverrfaglig samarbeid er positivt. Dessuten at spesialkompetanse kan fordeles til alle brukere, men det lar seg ikke innføre uten at vi blir tatt med på råd slik at vi sammen får dette til å gå i hop, mener Sandra Våge og nøler ikke med å si at hun er glad hun skal ut i svangerskapspermisjon og ikke må være med i oppstarten av den nye turnusen.

– Viser dere ikke mangel på tilpasningsevne og -vilje?– Vi tilpasser oss hele tida og har alltid gjort, men av og til er nok nok. For meg var det ikke en annen utveg enn å si opp jobben min, sier Mein Kleiva.