På kvelden fredag 27. juli og natt til 28. juli (norsk tid) inntreffer en usedvanlig langvarig måneformørkelse – selve totaliteten kommer til å vare i hele 1 time og 43 minutter. Neste gang vi kan oppleve en så langvarig formørkelse blir først om 105 år.

Send oss bildene du har tatt av måneformørkelsen her!

Fjellene kan sperre

Månen kommer over horisonten i Rauma kl. 22.22 fredag kveld, men dette betyr ikke at den blir synlig for raumaværingene da.

Fjellene i Rauma er nok vakre og naturskjønne, men de innbyr dessverre ikke til mange muligheter til å se at månen kommer over horisonten.

Selve måneformørkelsen begynner kl. 21.30 og vil være total fram til kl. 23.13. Men den vil vare helt fram til kl. 01.28, noe som er usedvanlig lenge.

Formørkelsen vil ifølge astrofysiker Knut Jørgen Røed Ødegaard bli et spesielt imponerende skue.

– Dette både på grunn av varigheten og fordi Månen står lavt over horisonten. Objekter som står lavt på himmelen oppleves som større og mer imponerende enn de virkelig er. Månen blir som oftest vakker rød under totale formørkelser, og sett mot nattehimmelens sommerglød blir dette trolig litt av et skue!

Mars

Som om ikke det var nok kan den alltid entusiastiske Røed Ødegaard friste med enda mer:

–Begivenhetens absolutte høydepunkt inntreffer imidlertid når den røde planeten Mars mot slutten av totaliteten dukker opp like under den formørkede måneskiven. Denne natten er Mars nærmere oss enn den har vært på 15 år, og lysstyrken er derfor spesielt stor. Vi vil få oppleve noe så eksklusivt som en rød måne som står rett over Den røde planet!

Hvor kan du se den?

Om du bor i Rauma og ønsker å se måneformørkelsen er det nok størst sjanse å se den om du reiser til en plass hvor det er fri utsikt mot horisonten sydøst, hvor månen kommer opp. Om du liker å gå i fjellet kan du kanskje ta turen opp på en fjelltopp for å se om du kan få et glimt av månen over fjellene i sør.

Send oss bildene du har tatt av måneformørkelsen her!

Derfor blir det måneformørkelse

Månen bruker fire uker på å gå en runde rundt Jorden. Det betyr at hver fjerde uke (ved nymåne) står solen, jorden og månen nesten på linje.

Månens bane rundt Jorden heller med litt over 5 grader i forhold til linjen mellom Jorden og solen, noe som betyr at månen som regel passerer over eller under skyggen fra Jorden. Men en gang i blant befinner månen seg nær punktet i banen som krysser linjen mellom Solen og Jorden, og dermed passerer månen gjennom jordskyggen.