kjolefjellfestivalen for ei uke siden ble en knallsuksess. Ære være kvinnene i Ladies Circle Rauma som lanserte ideen, tok sjansen, satset - og vant. Det å treffe så godt som de gjorde med dette arrangementet er ikke vanlig. Men desto hyggeligere når det skjer. Det å skyte til de grader innertier på første forsøk er godt gjort og imponerende. Kreative kvinner knekte koden. Takket være god planlegging, god markedsføring og et optimistisk pågangsmot. På den måten «traff» de publikum som heldigvis innså si besøkelsestid.
EN TING er å kunne arrangere noe helt nytt, en kjolefjellfestival, så langt jeg kjenner til den første i verden. Det er så fornøyelig å se og høre om fornøyde og smilende ansikter under festivalen - og etterpå. Noen, heldigvis få, så ikke poenget med en kjolefjellfestival på selve kvinnedagen. Da er jeg fristet til å si at de som mener det kanskje heller ikke ser poenget med å markere kvinnedagen...Å skape glede for seg selv og for dem som deltar er viktig. Og når tiltaket bidrar med penger til kvinner i et land langt unna oss i den tredje verden, Zambia, så er bare det med på å forsterke gleden over hvor kreative og knallflinke kvinnene i Ladies Circle er og har vært. Nå bør kjolefjellfestivalen ha kommet for å bli. Og i så fall har den et potensial som gjør at den kan bli like stor som både Norsk Fjellfestival, RaumaRock og Romsdalsmartnan.
SISSEL VOLLAN er et annet eksempel på at kvinner også knekker koden på andre arenaer. Og misforstå meg rett; det er ikke oppsiktsvekkende at kvinner kan hevde seg som i dette tilfellet i Finnmarksløpet. Sigrid Ekran vant den lengste distansen (1000 kilometer) foran ei annen kvinne. Sissel Vollan ble nummer fem som debutant på 500 kilometeren; fire kvinner blant de seks beste. Jeg har aldri kjørt hundeløp, men etter å fulgt fjernsynssendingene fra løpet i flere år og lest om utøverne sine opplevelser, må jeg igjen si som Heidi Weng sa under OL i Sotsji: «Jeg bøyer meg i hatten». Jeg er full av både respekt og beundring for den prestasjonen som Sissel sto for i Finnmarksløpet 2014.
TIL SOMMEREN skal kreative kvinner åpne butikk og kafé på Horgheimseidet, på Trollveggen stasjon. Under konseptet Popup-shop skal de tiltrekke seg besøkende fra inn- og utland. Idéen er meget bra. Og jeg føler meg rimelig sikker på at, igjen lykkes kreative kvinner med si satsing.
LØRDAG FOR EI UKE SIDEN satte Åndalsnes Avis fokus på «Kvinner på kvinnedagen». Jeg bet meg merke i mye av det kvinnene sa, spesielt økonomisjef Mette Rye angående kjønnskvotering: «Jeg mener kompetanse skal gå først, men deretter bør det være likt». Og «Likevel er mye mer enn lik lønn. Likeverd er minst like viktig».Veldig enig, Mette. Det kan ikke være likt for enhver pris, den ene eller andre retningen. For eksempel er det også noen som skriker over seg av bekymring fordi kvoteringen er skeiv; det er for få kvinner i kommunestyret og andre utvalg. Og andre; det er for å få menn i barnehagene. Den «fanatismen» deler jeg ikke. Så absolutt ikke.
PÅ SKOLENE er det jentene som dominerer. Det være seg i elevråd og når andre initiativ tas. Jeg våger påstanden om at jentene er i flertall når det gjelder å ta ansvar for å kle rollene og vervene. Noen vil kanskje si at jentene er mer moden for alderen. Kan hende det, men jeg vil ikke være så bastant i min konklusjon.
God helg!Lars Smisethjellredaktør