Spesielt det forestående arbeidet med økonomiplanen generelt og 2009-budsjettet, spesielt, kan gi utfordringer det etter hvert kan lukte både nedleggelser og kutt av. For tallene, som ble presentert for formannskapet sist tirsdag, viser at kommunen for øyeblikket har et for høgt – rettere sagt et alt for høgt – driftsnivå i forhold til tilgjengelige midler. Det endelige regnskapet for 2007 er nå klart. Det viser et underskudd på over 1,6 millioner kroner – det til tross for at fjoråret ga betydelige merinntekter i form av økt skatteinngang, blant annet. Hadde ikke kommunen hatt de økte inntektene i forhold til budsjett, vill sluttregnskapet sett langt verre ut. Uansett er dette et underskudd som kommunen nå drar med seg inn i 2009-budsjettet. De 1,6 millionene må nemlig dekkes inn gjennom neste års budsjett – gir null tilbake. Fra før av er det klart at om kommunen bare viderefører dagens drift, har de en budsjettmessig underbalanse på rundt 10 millioner kroner – det før underskuddet fra 2007 er tatt inn i regnskapstallene. Tall, som ytterligere forsterker et for høgt driftsnivå, er regnskapsrapporten for første kvartal for inneværende år. Det viser nemlig et forbruk som er 4,8 millioner kroner høgere enn budsjettert – tall som er nesten helt på linje med de som var første kvartal i fjor. I rapporten, som ble lagt fram av planansvarlig Mette Rye, blir det pekt på flere årsaker til budsjettsprekken. – Det er særlig innen fastlønn og avtalefesta tillegg det er overskridelser, forklarer Rye. Oppvekstsentra på Åfarnes, i Isfjorden og Måndalen – ser alle ut til å ha et for lavt budsjett i forhold til bruk av fastlønn. En befaring viser dessuten at en ved Åndalsnes sjukeheim, opererer med 4,5 stillinger mer enn budsjettert. Dette blant annet på grunn av økt behov for bemanning knyttet opp til alders demente beboere. Et annet moment som gir grunn til bekymring, er den generelle utvikllinga i overtidsbruken. I tillegg ser det ut til at de 4,6 budsjettprosentene som er avsatt til lønnsøkning, ikke vil holde. Signaler fra lønnsforhandlinger viser nemlig mer i lønnsøkning. I tillegg kommer andre ekstra utgifter som økt betaling til skoleskyss, høgere rentekostnader og mer til forsikring. Fortsatt kan det ligge innbakt en del usikkerheter med tanke på dette med periodisering av regnskapet – framskriving av inntekter kontra de løpende utgiftene kommunen har. Men talla er likevel såpass entydige, at det etterlater liten tvil om kommunens for høge driftsnivå. Nå krysser både administrasjon og det politiske Rauma fingrer og tær og håper revidert statsbudsjett, skal gi mer penger til Rauma kommune. 15. mai legges det fram. Økte statlige bidrag er helt nødvendig. Uten mer statlige inntekter, kan det gå mot så omfattende kutt i drifta at selv ikke politikerne aner konsekvensene.