Karsten Aak har i 11 år vært innsamlingssjef i Norges Blindeforbund. I løpet av denne perioden har han, og medhjelpere, samlet inn en gedigen pengesum. 1,6 milliarder kroner er kommet inn med bakgrunn i den formidable egeninnsatsen. I april sluttet åndalsnesingen i jobben som innsamlingssjef. Under årsmøtet i Norges Blindeforbunds fylkeslag i Møre og Romsdal på Åndalsnes i helga, ble han valgt til ny leder. Han skal også være fylkeslagets utsending til landsmøtet i forbundet. Høgeste utmerkelse I forbindelsen med årsmøtet på Grand Hotell, ble det også delt ut gullnåler til fire av deltakerne, derav Karsten Aak. Dette er Blindeforbundets høgeste utmerkelse. Og Norges Blindeforbunds nål i gull går til personer som har arbeidet aktivt for blindesaka i 30 år eller mer. – En påskjønning jeg setter stor pris på, sier Liv Hagen Mæhle, en av de fire. Mildrid Gjerdsvoll, Karsten Aak og Sigrun Silseth er enig i den uttalen. De har ofret seg for blindesaksarbeidet. Å få ei gullnål er den høgeste utmerkelsen. Det er belønning nok – for alt dugnadsarbeidet, for noe de tror på og arbeider for. Basarer, loddsalg og andre innsamlinger – dag ut og år inn – for at blinde og svaksynte skal kunne skaffe seg nødvendige hjelpemidler, for at de som organisasjon skal kunne øve påtrykk overfor myndigheter – skal kunne kjempe for saka. Nyvalgt leder, Karsten Aak, erkjenner at oppgavene som venter fortsatt er mange og tunge. Og kampen for å erverve seg tilstrekkelig med økonomiske midler, er veldig viktig; kanskje den viktigste slik ting har utviklet seg. Spilleautomatenes tid som viktig inntektskilde – også for Norges Blindeforbund – ser ut til å være over. – Vi får en del av den såkalte statlige tippenøkkelen. Men dette er på langt nær samme inntekter som kom fra automatene, for eksempel, slår Aak fast. Landslotteri Blindeforbundet har et eget landslotteri. I tillegg får de gaver – mange gaver. – I fjor ble det, på landsbasis, gitt hele 500.000 enkeltgaver til Norges Blindeforbund. Det hjelper, slår Karsten Aak fast og poengterer at 7 av hver 10. krone til blindesaksarbeid, er sjølinnsamla midler eller gaver. Tilgjengelighet – tilrettelagt tilgjengelighet – er viktig for blinde og svaksynte. En av årsakene til at de år etter år kommer tilbake til Grand Hotell på Åndalsnes, er nettopp den gode tilgjengeligheten. – Jeg er stolt både over hvordan hotellet tilrettelegger for oss, og måten faciliteter i Rauma Kulturhus er anlagt på, sier Aak og legger til at også sentrum av Åndalsnes er blitt forbedret. Og tilgjengelighet er stikkord for også det videre arbeidet. Økt tilgjengelighet og bedre tilrettelagte hjelpemidler i lokaler som er åpne for allmennheten. Bedre forhold for blinde og svaksynte i kollektivtransporten – fly og båt, buss og jernbane. Det er så mange forbedringer som fortsatt gjenstår. – Vi snakker i denne saka om krav til universell utforming – og det er mer enn flotte ord, sier Aak. Han påpeker at mye fortsatt gjenstår før blinde og svaksynte helt og fullt er integrert i samfunnet. I dag er det 500 bare i Møre og Romsdal, mest sannsynlig langt flere. Ikke alle registrerer seg som medlemmer i Blindeforbundet. Mørke tall kan det også være i Rauma, der over 20 personer er registrert med handikap som dårlig syn eller blindhet. Karsten Aak mener det er viktig at de tar kontakt med Blindeforbundet. – Vi kan gi hjelp – forhåpentligvis god hjelp, sier han og viser blant annet til egne senter der de som er rammet, kan lære seg blindeskrift, for eksempel. – Mennesker, som har vært seende, men blir rammet av blindhet – må lære seg å lese på nytt, poengterer han. Målet med alt blindesaksarbeidet er at også blinde og svaksynte mennesker skal kunne leve et tilnærmet normalt liv. Det er fortsatt lang veg å gå. Men delmål er nådd. Nye mål kan være like rundt hjørnet. Men skal måla nås, er det viktig med flere gullnålvinnere. Uten all frivilligheten blir måla vanskelig å nå. Øystein Talberg oystein. talberg[AT]andalsnes-avis.no 71 22 77 26, mobil: 911 90213