Med hakke og spade brukte de sin allsidige og nevenyttige kompetanse til å grave i blomsterbed og å plante rosebusker.Andre steder har bønder sperret veger og ferjekaier. De har truet med å forhindre at det blir brød i hyllene og de har spilt ganske heftig på ord og uttrykk rundt statens tilbud som blir beskrevet som et møkkatilbud.

DET ER grunn til å skryte av aksjonsformen lokalt. Rauma Bondelag har valgt en form å markere sin misnøye på som både vekker sympati og forståelse. Budskapet er enkelt og veldig illustrerene rundt en problemstilling som burde engasjere hver og en av oss i solidaritet med en yrkesgruppe som utøver flere samfunnsgaver til det beste for og på vegne av oss alle. Det handler på ingen måte bare om hva den enkelte bonde sitter igjen med i pungen.

Men for bonden gjør det selvfølglig aller mest det. Inntekt og hva du sitter igjen med å leve for, er til sjuende og sist en sterk motivasjonsfaktor som kanskje blir loddet på vektskåla i vurderingen rundt å legge ned hele virksomheten eller gjøre krevende investeringer for å satse videre. Det samme gjelder de unge som skal ta over et gardsbruk. I dag er det mulig å tjene flere og mer lettjente penger i nesten enhver annen virksomhet enn i landbruket, hevder det lokale bondelaget.

OG DET er nedleggingstakten i landbruket som bør bekymre noen og enhver av oss. Færre og færre bønder skal nå ta ansvaret for å forsyne oss med mat og å pleie det kulturlandskapet som så mange av oss stolt viser til våre turister. At ikke turistnæringa i så måte reiser seg og markerer en rakrygget støtte til bøndenes misnøye, er i så måte betenkelig og vitner om mangel på evne til å se helheten.

Vi kan importere langt billigere mat fra andre land og spise oss mett hver eneste dag! Vi hører formelig ekkoet fra ulike politiske diskusjoner. Selvfølgelig kan vi det, men spørsmålet blir om det er det vi egentlig vil. En rekke undersøkelser viser nemlig at det store flertallet av befolkningen her i landet, ønsker en høg grad av selvforsyning i matproduksjonen. Faktum er nå at vi allerede er ett av landene i Europa som har den laveste og dermed har størst import av matvarer.

RUNDT12 kroner av hver hundrelapp, bruker vi i dag til å kjøpe mat for. Aldri før har denne summen vært lavere, og sett i forhold til våre inntekter, er vår tilgang på mat blant det billigste i hele Europa. I dette bildet blir tabloide og utallige reportasjer om billige handleturer til Sverige i Dagbladet og VG og fjernsynskanalene, helt håpløse og perspektivløse. Men to åpenbare ting oppnås; 1. Noen få av oss kan ta disse turene og spare noen harde norske kroner til enda en ferieuke i Syden. 2. Dette skaper et bilde av norske matprodusenter som både er uriktig og ikke fortjent. En hel yrkesgruppe blir uglesett og stigmatisert og utsettes for et prispress som ikke er til å leve med.

Det aller viktigste for bøndene framover blir å bygge allianser med forbrukerne. For det er forbrukerne som til sjuende og sist skal kjøpe varene bøndene produserer til fordel for varer som kommer fra utlandet. Og selv om det er mer normalt enn unormalt at en tredjepart rammes i forbindelse med en lønnskonflikt, vekker det mest forståelse når det ikke skjer. Det er derfor aksjonsformen til Rauma Bondelag var så genial, vakte oppsikt og fortjener all mulig ros.

Stein Siem

redaksjonssjef