- Landbrukets krav var et godt grunnlag for å oppfylle Stortingets vedtak – staten har i sitt tilbud ikke tatt dette målet på alvor. Tilbudet gir derfor ikke grunnlag for å gå inn i forhandlinger, påpeker Karlsvik i ei pressemelding fra bondelaget i Møre og Romsdal.

Stortinget har slått fast at norsk matproduksjon skal økes, og at inntekt er det viktigste virkemidlet for å nå de landbrukspolitiske målene om å øke matproduksjonen i takt med befolkningsveksten og sikre rekruttering til yrket. Staten har tilbudt knapt 13.000 kroner per årsverk mens andre grupper får over 17.000 kroner.

- Både regjeringa og vi er enige om at inntekt er avgjørende. Da kan vi ikke forhandle på et tilbud som svekker inntektsutviklingen i forhold til andre grupper. Nå handler ikke jordbruksoppgjøret bare om inntekt. Det handler om å sikre et landbruk over hele landet, produksjon av trygg mat til forbrukeren og om å sikre nærmere 100 000 arbeidsplasser i landbruk og næringsmiddelindustri. Dette ansvaret har ikke regjeringa fulgt opp i sitt tilbud, sier Inge Martin Karlsvik.

Ved et brudd har Norges Bondelag planlagt aksjoner i tre faser.

- Regjeringa har selv bidratt til å bygge opp forventningene blant bønder over hele landet ved å si at jordbruksoppgjøret skulle konkretisere landbruksmeldinga med offensive tiltak. Da kan det ikke komme overraskende at vi bryter årets forhandlinger på et lavt og defensivt tilbud. Årets jordbruksoppgjør handler om å sikre forbrukeren trygg mat også framtida, avslutter fylkesleder i Møre og Romsdal Bondelag, Inge Martin Karlsvik.

Fakta om krav og tilbud:

• Staten har tilbudt en ramme på 625 millioner kroner. Landbrukets krav er på 2,2 mrd. kroner. Avstanden er den største i denne regjeringsperioden.

• De fleste bønder i Norge har en gjennomsnittlig jordbruksinntekt på under 300.000 kroner per årsverk. Gjennomsnittlig inntektsnivå for andre grupper i samfunnet er 469.000 kroner.

• Statens tilbud betyr at prisene på norske matvarer vil kunne øke med om lag 0,3 prosent mens de med landbrukets krav ville øke med om lag 0,5 prosent.

• Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag leverte et felles krav til staten ved Landbruks- og matdepartementet 27. april.

• Staten kom med et tilbud 9. mai. Forhandlingsfristen var 16. mai.

• Det er ikke noe meklingsinstitutt og det er Stortinget som behandler statens tilbud.