Tirsdag kom staten med sitt tilbud i jordbruksforhandlingene. Staten tilbyr 90 millioner i tilskudd over statsbudsjettet og 190 millioner i målpris (altså økte priser ut til forbruker). Dette er langt mindre enn de 950 millionene som bøndene krever.

I Møre og Romsdal utrykker bondelaget misnøye med tilbudet.

- Vi får avvente litt med å bruke de store orda, og se hva vi eventuelt kan forhandle fram. Men jeg må si at dette er skuffende, sier Anders Øverbø, som er leder i bondelaget i Rauma.

Han reagerer på at regjeringen tar æra for at det nå går godt i landbruket, og bruker det som et påskudd for å komme med et lavt tilbud.

- Fjoråret var et unormalt godt år for avlingene over hele landet. Dette, blant annet i kombinasjon med lav rente, gjorde at mange bønder kom godt ut. Likevel deler ikke bøndene i Rauma denne optimismen, forklarer Øverbø, og viser til kartleggingen som ble gjort i fjor.

Den viste at 51 prosent av bøndene i Rauma ser det som sannsynlig at de vil redusere eller avvikle drifta de neste 10 årene.

- Vi må ha en lønnsøkning som gjør at det går an å drive med matproduksjon i alle deler av landet, mener han

- Provoserende

Fylkesleder i Møre og Romsdal bondelag, Inge Martin Karlsvik kaller statens tilbud i jordbruksforhandlingene provoserende og overraskende lave. Han tror det blir svært vanskelig å få til en avtale med dette utgangspunktet.

- Statens tilbud svarer ikke på landbrukets krav om økte inntektsmuligheter for å øke norsk matproduksjon. Kravet fra jordbruket legger opp til å redusere inntektsavstanden mellom bonden og andre grupper i samfunnet gjennom inntektsmuligheter på 24 200 kroner per årsverk. Regjeringa kutter nå dramatisk i overføringene og tilbyr i underkant av 6 000 kroner per årsverk, noe som er 10.000 kroner mindre enn andre yrkesgrupper, sier han.

Bondelagets fylkesleder mener dette sender et klart negativt signal til næringa.

- Stortingets flertall har gitt landbruket en klar bestilling om å produsere mer mat på norske jorder og beiter. Vi tar det på alvor i vårt krav.  Med dette tilbudet vil bonden bli hengende enda mer etter andre i samfunnet, sier han.

Sloss mot endringer i melkekvoteregionene

Et av de største temaene i år er de foreslåtte endringene i melkekvoteregioner, å redusere antallet regioner for omsetting av melkekvoter fra 18 til mellom sju og ni. Karlsvik og Øverbø er begge enig i at det vil være uheldig.

- Dagens regioner følger fylkesgrensene, og er avgjørende for å sikre melkeproduksjon i hele landet.  Når regionene blir så store som foreslått, vil melkeproduksjonen sentraliseres. Heller ikke her har regjeringa tatt innover seg de klare beskjedene fra flertallet på Stortinget om å opprettholde melkeproduksjonen i hele landet, sier Karlsvik.

For Rauma vil en slik sentralisering slå dårlig ut, mener Øverbø

- Det kan fort føre til at det blir mindre melkeproduksjon her i kommunen, sier han.

Han legger til at han synes det er en trist taktikk fra regjeringen.

- Det virker som det er typisk  å foreslå noe så drastisk som vi rett og slett ikke kan akseptere. Da må vi bruke mye av våre ressuser på å stoppe denne ene tingen, mens mindre utfordringer må vike. Vi håper nå at melkekvoteregionene blir tatt ut av disse forhandlingene og behandlet separat i Stortinget. Da kan vi jobbe med flere av de andre tingene, og forhåpentligvis få forhandlet fram en avtale som flest mulig kan leve med, sier han.

Kantklipp erstatter beitedyr

Bondelaget blir også provosert over at 20 millioner skal flyttes fra beitetilskudd til å rydde gjengrodd landskap.

- Regjeringa vil bruke mindre penger på bruk av beite og prioriterer heller 20 millioner kroner til rydding av veikanter. Det er en falliterklæring å erstatte beitende dyr med kantklippere, mener Karlsvik.

Lokallagslederen er enig.

- Jeg føler det som en stor provokasjon. Beitemidlene er viktige fordi de kan hjelpe bønder med å få dyra ut på beite, noe som både er viktig med tanke på dyrevelferden, og for å holde kulturlandskapet i hevd. Å flytte penger slik at maskiner kan gjøre mer av denne jobben hører ikke hjemme i et jordbruksoppgjør.

Fylkesleder i Møre og Romsdal bondelag, Inge Martin Karlsvik. Foto: Møre og Romsdal Bondelag