Hoppsporten i Rauma er død. Slik lød overskriften på første side i torsdagens papiravis. Det er flere årsaker til at interessen har forsvunnet som dugg for solen i hoppbakkene i kommunen, noe de vi intervjuet også peker på. Noenkan nå spørre om tilskuddene som har vært gitt til hoppbakker i kommunen, var bortkasta midler. Mitt umiddelbare svar er; Nei. Det ga i sin tid tilbud om fysisk fostring og aktivitet ute i det fri da bakkene ble satt opp. Anlegg som det ble investert i er borte nå, bakkene er gjengrodde. Minnene lever imidlertid videre. Kanskje det faktisk kan bli slik at de som sitter på opplevelsene en gang kan plukke fram igjen disse og etablere bakker på nytt? Vi kan fortsatt huske lokale hoppere som hevdet seg nasjonalt og internasjonalt. Den siste var David Andersen fra Isfjorden som hoppet over 200 meter og som hoppkommentator Arne Scheie skrøt av på direktesendt fjernsyn.

FRIVILLIGHETEN lever i høgeste grad i Rauma sjøl om hoppsporten ligger med brukket rygg. I morgen arrangeres det skileik, Telenorkarusellen, i bakkene i Skorgedalen. Ildsjeler i Åndalsnes IF og Rauma Skisenter AS bretter nok en gang opp ermene og bruker si fritid for å tilby aktiviteter for barn og unge. Ikke bare bruker de av egen fritid, de bruker også penger fra egen lommebok for å kjøre til og fra utfartsområdet for å ordne tilrettelagte forhold.

LØRDAG FOR EI UKE SIDEN satte jeg meg godt til rette i Trollsalen på kulturhuset. UKM ble ei fyrverkeri av ei forestilling. Og det slo meg at her er det lagt ned en formidabel innsats for at unge skal kunne entre scena og vise fram med hva de kan. Det står alltid noen bak for at deltakerne skal få å opptre på denne måten. Her er det foreldre og foresatte som har jobbet mange timer gratis med tilrettelegging.

«DUGNAD ER ARTIG» sa en god venn av meg en gang med påfølgende spørsmål om jeg kunne komme. Jeg kom og det var virkelig artig. Det å kunne bidra med det man kan, det å bli kjent med nye mennesker og ikke minst det å kunne samarbeide med andre er tilfredsstillende. Man vil alltid finne noen som ser det en personlig seier å komme seg unna dugnaden. Det nytter ikke å bruke tid og krefter på dem som tenker slik; da er det viktige heller å la egen glede og bidrag overskygge de som tenker på den måten.

HVER MANDAG i noen uker nå har det vært arrangert skikurs for kvinner i Isfjorden. Samtidig samles bridgeinteresse på ÅIFs klubbhus på Øran. Her er det frivillige som stiller opp for at andre skal oppleve ei positivt og meningsfylt fritid, gjerne sammen med dem. Dette er bare to av utallige eksempler på de mange gratisarbeiderne som stiller opp hver eneste uke for å glede, for å skape og for å bidra til at Rauma blir enda bedre plass å bo.

MI OPPFORDRING er følgende: Bli med på laget eller foreningen som opptar deg eller aktiviteten som interesserer deg. Enten det er fordi jenta eller gutten din er det, eller det er andre forklaringer på det. Støtt opp, løft spaden eller hammeren og ta et tak. Jo flere som bidrar, jo bedre blir dugnaden fordelt. Og helt til slutt; Din deltakelse kan være avgjørende for at et tilbud skal bestå.

God helg! Lars Smisethjell redaktør