Restene etter orkanen Dagmar i jula ligger der fortsatt. Opprydningen har bare delvis blitt gjort og mange plasser er mengden skrot og treverk så store at folk føler seg helt maktesløse.

Slik som Irene Brokstad på Åfarnes. Hun har prøvd å ta tak og har dratt et stort antall sekker fra fjæresteinene og opp til vegen der de har blitt plukket opp av søppelbilen.

– Men det monner liksom ikke og jeg er ikke i stand til å få gjort dette uten hjelp, sier Irene og forteller som store traktordekk, båtrester og ikke minst tømmerstokker som veier hundrevis av kilo. Mye er ikke flyttbart en gang med bare håndemakt.

– Jeg har tatt mye, men nå føler jeg at det sier stopp. Jeg trenger kanskje en gravemaskin og en lastebil for å kunne videre med dette arbeidet. Hvem skal betale det?, spør Irene Brokstad og legger ikke skjul på at hun gjerne vil rydde, men at hun rett og slett føler seg maktesløs. Hun legger til at hun har fått lov til å brenne treverk, men at det trolig ikke er mulig å brenne det fordi det er fullt av saltvann.

– Det har aldri sett så ille ut før som det gjør akkurat nå. I og med høg flo og orkan, ble det meste kastet langt inn over land. Så langt at sjøen ikke tar det igjen. Det er stygt og slik skal det ikke se ut. Det er ikke trivelig hverken for oss som bor her eller for turistene som kommer ganske snart. Slik skal det ikke være. Jeg liker at det ser fint ut, sier Irene Brokstad og viser til at plast i store mender, isopor, dekk og metall preger strandbildet der hun har engasjert seg. Hun sier det er skremende å se hvor mye som blir kastet og ikke tatt bedre vare på.

– Jeg er oppdratt til å ta vare på ting og til å rydde etter meg, sier Irene Brokstad.

Ikke penger

Overingeniør Hans Skiri i Rauma kommune sier han ikke er fornøyd med den opprydningen som er blitt gjort langs strendene så langt rundt om i kommunen. Men han sier også at han har stor forståelse for de store utfordringene dette gir mange steder. Han forteller at kommunen har forsøkt, gjennom Fylkesmannen, å få tak i penger til ryddeoperasjonen, men at dette ikke har lykkes. Kommunen har heller ikke penger på budsjettet til dette arbeidet.

– Hva skal folk da gjøre? Omfanget av dette arbeidet blir for stort for mange?

– Jeg føler meg også litt maktesløs om jeg skal si det på den måten. Jeg har ingen løsning på disse utfordringene akkurat i dag og det er mange andre kommuner som sliter med det samme. Det er store kostnader vi snakker om langs veldig lange strekninger. Jeg er av den oppfatning at det er staten som burde ha kommet inn med penger i slike ekstraordinære tilfeller.

– Kan dere kreve at det blir ryddet opp på privat eiendom?

– Ja, det kan vi vel i følge forurensningsloven, men det har jeg ikke lyst til å gjøre i tilfeller som dette. Det er mest ille i de tilfellene det er avfall vi snakker om. Treverk får nå heller være og dette kan brennes. Husk bare å gi beskjed til brannvakta slik at vi sparer oss for utrykninger, avslutter en lettere oppgitt Hans Skiri.