Dette sier skogansvarlig i kommunen, Rune Horvli, i en kommentar til situasjonen blant annet på Hole i Romsdalen.

Også han slår fast at å bruke penger til nyplanting slik situasjonen er for eksempel i skogen til Trygve Leren, vil være bortkasta penger.

Horvli sier videre at de, som skal forvalte hjortestammen i kommunen, har litt av en utfordring. Han er heller ikke i tvil om at mengden av hjort på Hole er for stor i forhold til hva dyra har av beitemuligheter.

– Hjorten har en tendens til å "klumpe seg" sammen vinterstid. Da oppstår situasjoner som Leren opplever for tida, sier Horvli.

Han legger til at ødeleggelser som dette også har en tendens til å forflytte seg. I områder med store ødeleggelser for noen år tilbake, som i Eidsbygda, er det nå mindre beitepress. Problemene har forflyttet seg til randsoner som Torvika, for eksempel.

– Og det er ikke bare skogen som får merke dette beitepresset. Også innmarka vil etter hvert bære tydelige merker fra hjortens jag etter mat, sier Horvli.

Viltloven sier at hjortestammene skal være så store at dyra finner tilstrekkelig med føde i området de er en del av. I nedre del av Romsdalen er dette tydeligvis ikke tilfelle i dag. Antall dyr må reduseres.

Nærgående. Denne hannhjorten har hele vinteren vært av det nærgående slaget på Hole. Her har den vært og forsynt seg inne i innhengninga til to geiter – ei inngjerding som ligger et lite steinkast fra inngangsdøra til bolighuset. Etter hvert har geit og hjort utviklet et nært vennskap. Foto: Trygve Leren