Arkeolog Kristoffer Dahle ga prosjektledelsen ved Vågstrandstunnelen et historisk innblikk, da han besøkte anlegget tirsdag.

En nesten 1 kilometer lang rørledning skal etableres fra innslaget til Vågstrandstunnelen. Denne skal sørge for at vann fra tunnelen og området rundt innslaget ikke skal renne ut i Vågstrandapollen, men ut i Vågsbukta (fjorden).

Spor etter plog

Det er bare det at rørledninga passerer over et område med arkeologiske skatter.

– Her var et tun, med mange hus. Det har vært åkrer og vi ser spor etter plog. I historisk tid var Våge en stor gard, og det er lange tradisjoner her, fortalte Dahle.

Og dette er kjernen til at Statens vegvesen nå må finne alternative løsninger for grøfta. Enten midlertidig eller permanent.

Unngår forsinkelse

Området skal nemlig kartlegges nå, før arbeidet kan fortsette. For ikke å forsinke tunnelarbeidet vil Vegvesenet derfor legge en midlertidig rørledning - kanskje også flytte den permanent.

– Men det er en utfordring å få til fall på hele strekket, bekrefter byggeleder Jon-Trygve Løvik, som en forklaring på hvorfor grøfta er tegnet i en L-form over jordet øst for Bjering-garden.

– Jeg håper jo vi skal slippe å måtte pumpe vannet. Det blir driftsmessig kostbart, sier prosjektleder Halgeir Brudeseth.

6000 år

Jordhaugene som ligger nært inntil E136 når man kommer til Våge er resultat av arkeologiske undersøkelser, ikke selve anleggsarbeidet.

Dahle bekrefter at kartlegginga kommer til å ta tid. Med vinteren i vente regner han ikke med å få startet arbeidet skikkelig før til våren.

Under befaringa fortalte Dahle at sjøen gikk helt opp til dagens hovedveg for riktig lenge siden.

Og vi snakker om 6000 år. Det mener arkeologene er alderen på den eldste boplassen på Våge.

Vikingeskip og tingsted

Ei stø for vikingeskip skal det også ha vært her, og det har vært tingsted.

Området ble - arkeologisk sett - oppdaget allerede på 1800-tallet. Da ble det gjort mange funn, blant annet en stor gravplass der Glamox-bygget holder til i dag.

Vegtraseen inn mot tunnelinnslaget ble flyttet litt, fordi man fant en liten gard- der også. På området der det kanskje skal bli ny kontrollstasjon for tunge kjøretøy har man funnet åkrer som er mellom 200 og 3000 år gamle.

På "overtid"

De to sistnevnte funnene ble gjort på områder som er en del av reguleringsområdet for tunnelen.

Men grøfta der rørledninga skal gå ligger utenfor reguleringsområdet. Behovet for å lede vannet utenom Vågstrandapollen ble avdekket i ROS-analysen, etter at arbeidet med reguleringplan var avsluttet. Derfor kommer kartlegginga nå, på "overtid".

– Vi har gjot det mulig

Byggeleder Løvik påpeker at Vegvesenet ikke bevisst har tegnet inn rørledninga over kulturskatter.

– Vi har laget en optimalisert trasé for framføring av vann. Vår aktivitet har muliggjort kulturminne-kartlegging, som ellers ikke hadde blitt gjennomført, slår han fast.

Nå bruker Vegvesenet noen hundre tusen kroner ekstra, så arkeologene skal få gjøre sitt. En gravemaskin har allerede tatt av det øverste jordlaget, på byggherrens regning.

– Tapt for alltid

Resultatet av undersøkelsene kan få forskjellige utfall. Det kan i teorien gjøres funn som er så interessante og verdifulle at rørledninga må legges et annet sted på permanent basis.

Dahle tror mest på at grøfta kan gå der den er tenkt, så snart kartlegginga er ferdig, og prøver er sikret for framtida.

– Så snart grøfta er gravd er også den arkeologiske biten tapt for alltid. Verdien på eventuelle funn veies opp mot samfunnsnytten til prosjektet som utløser undersøkelsene, sier Dahle.

Møte. Arkeolog Kristoffer Dahle tok med prosjektleder Halgeir Brudeseth og byggeleder Jon-Trygve Løvik (til høgre) på befaring på Våge. Vegvesenet vil legge rørledning over et område med rike forekomster av arkeologiske funn, men må vente til Dahle og co. har kartlagt området og registrert funn. Foto: Anders A. Hagen
Synlige spor. Den mørke flekken er spor etter en stolpe i et hus. Slike finnes det mange av, fra forskjellige tidsaldre, på Våge. Hva mer som finnes gjenstår å se. Foto: Anders A. Hagen