Mor, far, og tre barn i bilen. Det var status da Jan Ove Bruaseth og Inger-Lise Wærås kjørte heim fra Åndalsnes til Måndalen sist torsdag kveld.

Med seg i bilen hadde de barna William (2 måneder), Michael (snart 5) og Ida Marie (snart 8). Sistnevnte hadde vært på danseøvelse. Vel gjennom Innfjorden begynner familien på Setstranda (E-136) i retning Hovde. Da blir Inger-Lise oppmerksom på at det kommer to trailere mot dem, side om side.

Gir gass

I løpet av sekundene som fulgte rakk Inger Lise og Jan Ove å registrere de de mener er følgende hendelsesforløp:

En norskregistrert trailer legger seg ut og begynner forbikjøring av en utenlandsk registrert trailer. Trailersjåføren som kjører forbi ser ut til å oppfatte at det kommer bil mot og slakker av. Men i neste brøkdel av et sekund innser han at dette ikke vil gå, så han gir heller gass for å fullføre forbikjøringa tidsnok.

En hårsbredd

Føreren av den andre traileren oppfatter etter hvert også hva som er i ferd med å skje, og får summet seg til å bremse litt opp, slik at forbikjøringa skal gå fortere.

Jan Ove har - takket være Inger-Lise - oppfattet situasjonen tidlig, og legger bilen så tett opp til autovernet han kommer og stanser helt. Så er det bare en ting å gjøre. Familien sitter skrekkslagne og venter på å bli truffet av traileren. Men det skal vise seg at Jan Ove har oppfattet situasjonen tidsnok - med en hårsbredd.

Tårene kom

Traileren som kommer dundrende mot dem passerer med en liten halvmeters klaring.

– Hele bilen ristet av vindtrykket, forteller Inger-Lise.

Etter hendelsen kom følelsene og reaksjonene - også hos de to største barna. De voksne forsto veldig godt hva som nesten hadde skjedd. Tårene kom. Hadde ikke Jan Ove stoppet helt opp hadde en familie på fem trolig blitt utslettet denne torsdags kvelden.

– Må noen dø?

– Vi har ringt en lokal transportør for å høre om det var noen av sjåførene der som kjørte den norske traileren, men har foreløpig ikke fått noe svar, sier en tydelig oppskaket Jan Ove Bruaseth

Ved å fortelle historien håper paret at trailersjåfører minner seg sjøl på hvilket ansvar de har og hvor fryktelig galt det kan gå. Paret har også bitt seg merke i svarte spor og merking av start og mål med spraymaling i asfalten på strekninga. Få er vel i tvil om at det foregår råkjøring her med jevne mellomrom.

– Det bør settes opp fotoboks. Eller må virkelig noen dø før noe blir gjort? spør Inger-Lise.