Allerede på midten av 1990-tallet, tenkte Pål Engen tanken om å etablere et kraftverk drevet av vann fra Berdalselva. Men det var først fra tusenårsskiftet at tanker fikk vann på skovlene.

På dette tidsrommet dukket det også opp aktører som ville kjøpe rettighetene. Grunneierne ble lovet prosentvis avkastning av overskuddet. Men Pål Engen var av dem som holdt seg knallhard på at rettighetene skulle forbli i grunneiernes eie – og slik ble det.

Den første barrieren kraftutbyggerne på Berild måtte forsere, var et fritak fra Samla Plan. Etter ett års behandlingstid; i 2003, fikk de fritaket. Det gjorde de under forvissning at Rauma Energi AS allerede hadde fått fritak – for ei plan der Berdalselva allerede var en del av fritaket. De måtte også gjennom den forsinkende prosessen til tross for at kravet om fritak fra vassdragsplanen ville bli tatt bort – de visste det, statlige organ visste det. 14 dager etter at Berdalskraft fikk fritaket, ble hele ordningen fjernet.

Fikk konsesjon

I 2005 søkte de om konsesjon. De leide inn profesjonelle planmakere. Nesten tre nye år gikk før svaret kom – et positivt svar. Så startet kampen de etter hvert skulle vinne 2-0; som avisa Nationen uttrykte det. Naturvernforbundet fremmet innsigelser mot utbyggingen. Det ga oppstarten til nye behandlingsrunder – først i Norges Vassdrags- og Energidirektorat – seinere Miljøverndepartementet.

Berdalskraft AS hadde av NVE fått krav om minstevassføring tilsvarende 260 liter i sekundet. Nå benyttet de den nye behandlingsrunden til å få kravet senket til 200 liter per sekund. Departementet avviste klagen fra Naturvernforbundet og ga samtidig utbygger medhold i søknaden om redusert minstevassføring. De fikk litt i pose og litt mer i sekk.

– Tittelen om at vi vant 2-0 henger fortsatt igjen, fastslår Pål Engen.

Holdt målet reint

Detaljplanleggingen av anlegget kunne begynne. Inntaksdam, rørgate og kraftstasjon – alt sammen måtte gjennom godkjennende formaliteter. I april 2010 kunne anleggsarbeidet starte. En sjelden kald vinter ga sine utfordringer. Men likevel ble anlegget til i løpet av ei sjelden kort anleggsperiode.

– Egentlig kunne vi ha startet opp turbinen i november i fjor, men er glad for at vi tok oss tid til å vente til våren i år, slår daglig leder fast.

Det ga oss litt bedre forhandlingsrom for å finne fram til best mulig løsninger, slår Pål Engen fast.

7. mars 2011 – vel 10 år etter at vannet for alvor fikk fart på seg – kunne de slippe vannet fra Berdalselva inn på turbinhjulet; og for en start det ble.