I et leserbrev, som er underskrevet av 76 foreldre, spør de «Kva skjer med Raumaskulen?».

De mener at innstrammingene merkes allerede. Og de undres hvordan det skal gå når det skal spares enda mer. «Korleis blir det etter at 14 årsverk i Raumaskulen er fjerna om fire år?» spør de.

Heidi Rødstøl er en av fire initiativtakere til leserbrevet. Sammen med Ingvild Gjerdset, Berit Rødstøl og Christel Siem har de opprettet ei Facebook-gruppe der leserbrevet er delt og der folk har fått hekte seg på med signatur.

Storforeldremøte

I forrige uke arrangerte FAU ved Åfarnes skole et storforeldremøte. Der var bekymringene hovedsak, og det ble også orientert fra Utdanningsforbundet.

– Vi har førstehånds kjennskap fordi vi er foreldre enten til skolebarn eller barnehagebarn. Og vi har innblikk i lærer- og elevsituasjonen, sier Heidi Rødstøl.

– Ja, hvor ille er det?

– Slik ting er i dag, så føler jeg at det begynner å stramme seg til. Vi har jo bare sett begynnelsen på innsparingene som ligger inne i budsjettet. Vi ser at det er knapphet på ressurser og at en må snu og vende på kronene for å få skolehverdagen til å gå i hop.

– Men det viktigste er jo hvem dette går ut over. Vi snakker om arbeidsmiljøet for voksne og for elevene. Vi er forpliktet å legge til rette, ikke bare med et minimum, for en god skolehverdag. Og de er veldig prisgitt hva som blir bevilget og hva som blir lagt til rette for.

Rødt flagg

– Er det en grunn for å løfte det røde flagget for situasjonen slik den er i dag?

– Ja. Vi er jo veldig imponert og glad for den innsatsen som lærere og ledelse legger ned. Men det er jo noe med å tøye strikken langt. Når man jobber slik over lang tid, så er det ikke bærekraftig. Man kan ikke vente at enkeltpersoner skal redde en situasjon som er for krevende.

– Dere stiller spørsmål: «Kva skjer med Raumaskulen?» Hvor vil dere?

– Med noe så viktig og grunnleggende som skole, så må en ha et ambisjonsnivå. En kan ikke bare drive på et eksistensminimum. Når det gjelder skole, så skal det ikke bare gå rundt. Man må ha større tanke og ambisjoner. En skal jo både sørge for at de får den grunnleggende opplæringen de har krav på. Så er det også rettigheter det enkelte barn har. Og skal en tenke enda lenger med videre utdanning og frafall, så er det viktig at en legger det grunnlaget tidlig. Glipper det tidlig, så er det mye oppryddingsarbeid etterpå.

– Økonomien er tøff i Rauma kommune, og det må prioriteres. Hva skal man velge bort?

– Vi har folkevalgte politikere. Det er et ansvar dem som forvalter økonomien må ta. Det handler om langsiktige planer.

 – Helt konkret: Hva er så galt med skolen i dag?

– Det er for få ressurser. Det gir seg utslag i at det blir nedskjæringer i lærerstillinger. Det er vikarstopp og ansettelsesstopp. Og andelen spesialundervisning er fra 2011 halvert. Det er tapping av ressurser. Hvis man fordeler det utover pr. elev, så gir det seg utslag i hvor mye hver elev får av det de trenger.