Havforskningsinstituttets «risikorapport» ble publisert onsdag 4. mai og har fått bred omtale i flere medier, og blir også sitert av gruppen som har startet underskriftsaksjon mot oppdrettsplanene i Langfjorden.

Det er forsker Pål Arne Bjørn som blir sitert på Havforskningsinstituttets egne nettsider. Bjørn påpeker særlig to bekymringer knyttet til den store interessen for torskeoppdrett langs norskekysten:

– Det største problemet er trolig at oppdrettstorsk rømmer eller kommer til å gyte i merdene. Dersom rømt torsk og egg sprer seg i lokalmiljøet, kan den utvikle seg til kjønnsmoden fisk som gyter sammen med villtorsk. Det vil over tid påvirke genene til kysttorsken.

Genetisk påvirkning

– Når genetisk materiale fra oppdrettstorsk først er introdusert hos villfisken, kan det arves og akkumuleres over tid til kommende generasjoner. Dette kan forandre egenskapene til kysttorsken og genetisk påvirkning, særlig på små og sårbare bestander, og regnes derfor som en viktig faktor i risikovurderingen.

RISIKO: Det er en fare for gyting i merdene og at torsken rømmer fra oppdrettsanleggene, advarer Havforskningsinstituttet. Foto: Kjartan Mæstad Kjartan Mæstad/Havforskningsinstituttet

Den andre store bekymringen handler om faren for spredning av sykdom:

– Når produksjonen av en oppdrettsart øker, tilsier all erfaring at også sykdomssituasjonen vil endre seg. Vi må derfor anta at også oppdrettstorsk vil møte utfordringer med sykdom i takt med økt produksjon. Dersom næringen tar i bruk alle lokalitetene de har søkt om, kan torskeoppdrett utgjøre en risiko mot kysttorsken fra Stadt og nesten nord til Bodø, sier Pål Arne Bjørn.

Mer tid

Riskorapporten fra Havforskningsinstituttet anbefaler at det brukes mer tid og ressurser på å samle kunnskap om miljøkonsekvensene av torskeoppdrett.

– Det vil ta noen år å bygge opp torskeoppdrett, men ved å ta hensyn til mulige utfordringer alt nå, håper vi at både forvaltning og næring får god nok tid på seg slik at de kan bruke erfaringene fra lakseoppdrett og dermed unngå noen av problemene som denne næringen har i dag.

– Mengden fisk i sjøen vil være avgjørende for hvor mye oppdrettstorsk som kan rømme og gyte i merdene. I tillegg spiller lokaliseringen av torskeoppdrettsanleggene en viktig rolle for risikobildet, sier forsker Pål Arne Bjørn.

HASTVERK: Forsker Pål Arne Bjørn fraråder både oppdrettsnæringa og forvaltningen med å forhaste seg med etableringen av nye oppdrettsanlegg for torsk. Foto: Febril Film/Havforskningsinstituttet