Lampedusa er et kammerspill som skildrer et møte mellom programleder og gjest i forkant av en direktesendt TV-sending. Vivi Sunde spiller den suksessrike og feterte programlederen Anna som møter studiogjesten Titania (Terese Mungai). Den en time og et kvarter lange forestillingen starter da de to kvinnene møtes for første gang. Titania er farget, lesbisk og muslim, noe som naturligvis har fanget medienes interesse. Programlederen Anna vil avdekke historien, men kommunikasjonen mellom de to forstyrres hele tiden av sistnevntes fordommer og grunnleggende selvopptatthet. Det er aldri kjedelig for publikum når dialogen, som flere ganger er i ferd med å havarere, går mot klimaks i form av TV-programmets start. Dette er spennende tross lite ytre handling, Svein Solenes har rollen som TV-meteorologen, en figur som dels symboliseer et salgs folkedyp og dels «comic relief» i en handling som etter hvert blir nokså fortettet. Musikk, kulisser og kostymer er skåret ned til beinet, noe som kler forestillingen godt. Men Mankell har ambisjoner utover å skildre et spesielt møte mellom to ulike kvinner. Han vil si noe om den verden vi lever i og ikke minst hvordan også mennesker som anser seg som liberale og velopplyste ender opp i stereotypier og selvrettferdighet i møte med en muslimsk minoritet. Samtidig er er forestillingen et stykke besk kritikk av tabloide mediers forenkling og forflating. For oss blir det litt uklart om det egentlig er den stressede situasjonen før tv-sending som skaper kollisjonen mellom hovedpersonenen, eller om det ligger mer bak. Hvordan ville møtet mellom de to endt i en helt annen setting? Akkurat linken mellom møtet og hvordan Europa forholder seg til sine nye monoriteter, synes vi ikke Mankell makter å belyse godt nok. Ellers treffer stykket godt. Særlig lar vi oss imponere av Vivi Sundes tolkning av den berømte programlederen. Det er et overbevisende stykke skuespill.