JERVEN har forsynt seg grovt av matfatet øverst i Romsdalen i sommer. Sauebøndene uttrykker fortvilelse og sinne over at husdyra er borte fra det ubevokta sommerbeitet til fjells.

MATTILSYNET sier dette er uakseptabelt. Og når de sier det er også grunn til å tro at de tar grep. I så fall, hvilke grep? Skal det jaktes på den antatte «gjerningsmannen», jerven, for å redusere bestanden? Skal sauebøndene gjerde inn sommerbeitet til fjells som gjøres i enkelte andre land og andre steder i Norge? Eller skal de være nødt til å gjete dyra som går på beite? Det er sagt at jerven skal leve innafor sitt kjerneområde. Men som alle vet beveger også dette rovdyret seg over store avstander i løpet av forholdsvis kort tid.

MOSKUSKUA med kalv ble tidligere denne uka observert på Kalviheian. Det ble tidlig besluttet at dyra skulle avlives hvis de nærmet seg bebyggelsen. Det er kanskje ikke rettferdig å sammenlikne jerven med moskusen. Men det er mulig å stille spørsmål om hvem man skal beskytte - og når samt på hvilken måte.Det at moskusen kan være til fare for innbyggere er et naturlig argument for å fatte en slik avgjørelse tidlig. Og så er spørsmålet om en tilsvarende avgjørelse burde vært tatt når et rovdyr så til de grader ødelegger for livsgrunnlaget til mange som bor øverst i Romsdalen.

BEITENEKT kan bli en konsekvens av de voldsomme tapene vi leser om. Et i så fall svært så alvorlig virkemiddel for den delen av befolkningen i kommunen vår som har sauen som leveveg. Og jeg legger til at Rauma er den største sauekommunen i Møre og Romsdal.

HVERT ÅR utbetales millioner av kroner av mine og dine skattepenger til bønder som mister husdyr på sommerbeite. I all hovedsak lam. Da er spørsmålet om reguleringen bør være strengere; kanskje pengene kunne vært brukt på å gjerde inn utmarksområdene det beites på.Og er det plass til både jerv og andre rovdyr og husdyr på beite i de samme områdene? Hvis svaret er nei så må myndighetene regulere og håndheve dette på en langt mer restriktiv måte. Hvis ikke kan konfliktnivået blir så vanskelig at det nesten ikke blir til å leve med.

BESTANDEN av jerven, som er freda, er regulert. Den var beregnet til cirka 350 individ i fjor, 50 færre enn året før. I fjor var det 44 jervekull i Norge mot 68 året før. For noen år siden tok jerven livet av over 10.000 sau på beite i Norge. Det var dette antallet som bøndene fikk utbetalt erstatning. I tillegg kommer tapstall for dyr tatt av blant annet gaupe (nesten like høyt som for jerven) og bjørn.

ENKELTE har i det stille tatt til orde for tjuvjakt og skuddpremie på jerven. Trolig som en naturlig konsekvens av det sinne og den frustrasjon som enkelt opplever når de risikerer at levebrødet tas fra dem.Noen sier «de får jo erstatning likevel». Den tankegangen blir for enkel; de aller fleste legger både sjela og livene sine i dyra på beite. Og at det også er ei psykisk stor belastning å oppleve dette er forståelig.

NÅ MÅ myndighetene i enda større grad på banen for å avklare situasjonen. Beitenekt, plass til rovdyr og/eller husdyr i samme område. Skal det stilles krav om at sauebøndene gjeter områdene sine eller setter opp gjerder?

Situasjonen er i alle ikke til å leve med slik den er i dag!

God helg!

Lars Smisethjellredaktør