– Kjekt med overskudd. Og ekstra trivelig er det at kommunen har fått balanse i selve driften, sier ordfører Lars Olav Hustad i en kommentar før han legger til:

– Jeg må få rose administrasjonen med enhetslederne i spissen for det arbeidet de har gjort. Å kunne sette av midler til framtidige uforutsette oppgaver, er viktig.

Av driftsinntekter på 470 millioner kroner utgjorde frie inntekter fra staten hovedtyngden. Men kommunen fikk inn 19,1 millioner kroner i eiendomsskatt og utbytte/renter fra Rauma Energi AS var på 15,2 millioner kroner i fjor.

De samlede driftsutgiftene var 471 millioner kroner; rundt millionen større enn inntektene.

Men med ei "snill" rente og med det finansutgifter lavere enn budsjett, endte bunnlinja i kommunens regnskap opp med 3,5 millioner kroner i overskudd.

Avsetning

Forslaget fra rådmannen er å ta 322.000 kroner til å nedbetale underskuddet i Rauma Kulturhus KF for 2010; noe kommunen har forpliktet seg til. Vel 297.000 kroner av overskuddet er satt av til å betale tap på fordringer. Resten av overskuddet er anbefalt satt på disposisjonskonto.

Det finnes likevel usikkerhetsmoment knyttet til regnskapet for 2011. Ett spesielt prosjekt er ført opp som ikke finansiert. 3,8 millioner kroner kostet det å sluttfinansiere beredskapen knyttet til Mannen i Romsdalen. Her fikk Rauma avslag på søknaden sin om statlig finansiering via Norges Vassdrag- og Energidirektorat (NVE); noe kommunen ser på som overraskende.

Dette vil bli tatt opp igjen i forbindelse med justeringen av 2012-budsjettet.

I årsmeldingen til kommunen blir det tatt opp at Rauma har hatt en begivenhetsrikt år med nytt kommunestyre, med ny ordfører og ny rådmann. Innføringen av samhandlingsreformen fra nyttår ga også kommunen mye ekstraarbeid.

Mye nytt

Men om kommunen kan melde om drift i tilnærmet balanse, var det i fjor også enheter som slet med å forholde seg til budsjettet. Fem enheter hadde 5 prosent eller mer i merforbruk i forhold til budsjett. Men totalen ble utjevnet på grunn av at 9 enheter hadde mindreforbruk på mellom 10 og 10 prosent.

Enhetene innen oppvekst kom i mål med et mindreforbruk – enhetene innen pleie- og omsorg kom samla i mål i balanse; sjøl om det var enheter i denne kategorien som hadde større merforbruk.

Kontorsjef Andreas Hjertviksten, økonomisjef Mette Rye og administrasjonen legger fram et solid overskudd fra fjorårets kommunedrift. Foto: Øystein Talberg