– Vi fikk utmerkelsen blant annet fordi vi har tatt initiativ til nytenking innen rekruttering til bondeyrket, sier Anders Øverbø.

Han er leder for Rauma Bondelag som har vist seg å være et meget aktivt lag. I begrunnelsen står det blant annet at laget har utmerket seg med mange varierte aktiviteter på ulike fronter, som Landbruksmartnan, julebord for medlemmer, kursvirksomhet og ukentlige kaffemøter. Laget har også gjort seg godt bemerket i lokalavisa, med aksjoner og protester mot blant annet nedlegging av matjord. Det har også blitt lagt merke til at lokallaget har fått mange nye medlemmer de to siste årene, 11 i 2010, og 17 året før.

Øverbø er veldig opptatt av akkurat dette arbeidet.

– Statistisk sett er bondeyrket på full fart nedover. Hvis nedgangen fortsetter i samme tempo framover, vil siste bonde takke for seg i 2029, sier Øverbø.

Han mener en kursendring må til, og håper at de forslag og forandringer som blant annet Rauma Bondelag har tatt initiativ til, skal bedre rekrutteringen. Også av kvinner.

– Vi mener at et landbruk uten kvinner er en tung oppgave. Bondeyrket kan lett bli et ensomt yrke. Bondekonene har forsvunnet ut i egne yrker og karene sitter igjen på gården. Kombinasjonen av to slike helt forskjellige livsstiler, skaper en vanskelig familiesituasjon. Bonden må tidlig i fjøset, og når han kommer inn igjen, har kona dratt på jobb. Når kona kommer hjem, må bonden ut i fjøset. Når han kommer inn igjen, er det nærmest leggetid, forteller Øverbø som har større tro på familiejordbruket.

– Det er en del oppgaver som må løses i den forbindelse, men det er mange jobbkombinasjoner som gjør at man nødvendigvis ikke må være hjemme på gården til enhver tid. Landbruket har også eget næringsliv der det fint går an å gjøre en karriere i kombinasjon med bondeyrket. Det næringslivet trenger også flere kvinner, mener Øverbø.

På årsmøtet i fylkeslaget sist lørdag, var drøfting av rekruttering og matpolitikk på timeplanen. Møre og Romsdal er ifølge bondelaget verstingene innen verning av matjord. Årsmøtet viser til at når flere og flere land sikrer seg områder for matproduksjon, går Norge helt motsatt vei. Her blir matjord omdisponert til andre formål, noe som er langt ifra en bærekraftig politikk, ifølge årsmøtet. Fylket har også altfor lite penger til investeringer innen landbruket og årsmøtet påpekte at det blant annet må iverksettes en investeringsfondsordning for unge, slik at bondeyrket blir mer attraktiv for den gruppen.