På Mandag får jeg skoleunge, for første gang. Det er så spennende, og vi gleder oss! Det blir stas med en ny og annerledes hverdag. Mange nye ansikter, både barn og voksne, og ikke minst alt det nye som skal læres en 6-åring. Heldigvis er 6-åringen mer eller mindre bekymringsløs, men i bakhodet til mor murrer det.
For hva om hun ikke trives? Hva om klassen er bråkete, og læreren ikke grei? Jeg er nok ikke den eneste spente forelder til en førsteklassing som har slike tanker. Og helst går det nok bra, jeg velger i alle fall tro det. Likevel har jeg lyst til å lufte noen tanker om mobbing i skolen. Og det til og med før skolen har startet!jeg håper milepælen, som første skoledag er, blir en positiv opplevelse for alle barn. Men at skoleåret fortsetter like bra for alle, er ikke sjølsagt. Vi vet det er mobbing også i skolen i Rauma. Kan du, og jeg gjøre noe fra eller til?
For et par år siden skrev vi i Åndalsnes avis om ei jente som hadde blitt mobbet store deler av skolegangen i Rauma. Hun er forhåpentligvis unntaket, men noe husker jeg godt i saka: Hun fortalte det ikke til foreldrene sine. Mobbinga var kommet langt før de fikk vite noe. Var det noen som kunne brydd seg i denne saka som ikke gjorde det? Kunne hun sluppet noen av de fysiske og psykiske påkjenningene hun ble utsatt for?
Ville du sagt ifra? Ville du banket på døra, eller ringt jentas foresatte om du fikk vite om dette? Eller mobberens foresatte, for den del?
For snart to år siden skrev Åndalsnes Avis også om noe som heter foreldreavtale. En avtale politiet, i samarbeid med psykososial tjeneste i kommunen, tok initiativ til. Tiltaket var rettet inn mot foreldrene til 8.-klassingene i kommunen. Målet er rusforebygging, med felles regler og åpenhet mellom foreldrene, som virkemidler. Her er punkt nummer 6 og 7 i avtalen: 6) Jeg/vi lover å informere foreldrene dersom vi ser ungdommene deres ruset eller gjør andre «dumme» ting i fritida. 7. Jeg/vi ønsker å bli informert dersom våre ungdommer blir sett ruset eller gjør andre «dumme» ting i fritida.Denne avtalen er et eksempel på at det å bry seg kanskje ikke er så sjølsagt som man ønsker å tro.
Lederen i FAU på Åndalsnes skole uttalte etter at avtalen kom, at den gjorde det lettere å si ifra til andre foreldre. For det kan selvfølgelig være en terskel å si ifra om uønska hendelser. Kanskje har du til og med bare fått det gjenfortalt. Og da er det jo ikke sikkert det stemmer. Og noen sladrehank om andres unger vil du kanskje ikke være?
Jeg håper jeg møter takhøgde hos medforeldre når jeg nå starter min karriere som forelder i skoleverket. Jeg håper på et takk i stedet for fornærma fjes om jeg noen gang tar opp noe som viser seg ikke å stemme. For Å bry seg er ikke det samme som å sladre.
Ellinor Rørvik Lothe, journalist