1. – Hva vil være din kjernesak i de kommende fire åra?

– Det er å sette enkeltmennesket i fokus. Jeg ønsker å legge folks saker på bordet, ikke at de blir gjemt i en skuff. En av de største sakene som kommer på kommunens bord i denne fireårsperioden, er Samhandlingsreformen som trer i kraft ved årsskiftet. En annen kjernesak jeg vil jobbe for er mangel på industriareal i hele kommunen. Industrien er en av de viktigste livsnervene i samfunnet, og kommunen bør forplikte seg til å legge til rette for industriarealer.

2. – På hvilken måte skal du oppnå målet du har satt deg?

– Først og fremst er jeg avhengig av at flest mulig benytter seg av stemmeretten sin, enten ved forhåndsstemming, eller på valgdagen 12. september. Slik er man med på å styrke demokratiet og gi sin innflytelse på hvem som skal styre kommunens videre utvikling. Fremskrittspartiet har slagordet: FrP fornyer Norge der du bor. Med meg som ordfører, skal vi i samarbeid med andre partier, "snu alle steinene". Da vil Rauma bli en ja-kommune som kan se lyst på framtida.

3. – Hva blir ditt bidrag til å sikre et godt barnehage- og skoletilbud i Rauma?

– For å sikre levende bygder, sier vi i vårt lokalprogram ja til opprettholdelse av skoler og barnehager i bygdene. Det er en klar forutsetning at det må være barn, foreldre og foresatte som vil benytte seg av disse tilbudene. Det er nok flere som bør merke seg mitt forslag i kommunestyret 21. juni i år, som fikk 14 stemmer for og 12 mot. Det var her at skolene i Innfjorden og Vågstranda skulle legges nedi en "tilslørt" sak. Det gjelder å være våken.

– Hva mener du om privatskoler?

– Vi er for fritt skolevalg, inkludert privatskoler, svarer Arne Hoem.

Han sier at Frp også er for reell likebehandling av private og kommunale barnehager.

4. – Hva vil være ditt bidrag til å styrke Rauma videregående skole?

– Det er viktig å ha ei videreutdanning i egen kommune. Jeg er opptatt av at RVS skal være en skole med kvalitet, både for lærere og elever. Som fylkestingsrepresentant de siste åra har jeg hatt god kontakt med det politiske eiernivået, og dette vil jeg fortsette med, sjøl om jeg sannsynligvis går ut av fylkespolitikken. Jeg ønsker jevnlig kontakt med RVS, og har vært en pådriver for at skolens ledelse skal komme til formannskapet og orientere om "rikes tilstand" minst én gang i kvartalet. Vi vil ha en framtidsrettet skole, og kommunen skal være en god støttespiller, sier ordførerkandidaten.

5. – Er du for å fjerne omsorgssentrene som pleieform?

– Dette mener jeg er et ledende spørsmål, men velger sjølsagt å si min mening. Et klart svar fra meg er at omsorgssentrene er gått ut på dato. Lagt til rette med felles rom og sosiale møteplasser, kan omsorgsboliger fungere bra. Men de kan aldri erstatte omsorgssentrene. Jeg mener vi burde ha noe som kanskje kunne kalles omsorg pluss. Stikkordet der er heldøgnsbemanning. Tryggheten det gir for beboerne er viktig. Jeg mener det ikke er nok at nattpatruljen stikker innom. Inntil vi har noe bedre enn omsorgssentre, må disse drives på beste måte for beboerne.

6. – Vil du legge om driften ved Voll omsorgssenter til sjukeheimsdrift eller bygge ut sjukeheimstilbudet sentralt?

– Ja, jeg vil legge om driften til sjukeheim. Det har jeg foreslått og stemt for mange ganger, men har kommet i mindretall. Vi vet at det mangler bare tre-fire stillingshjemler for at Voll kan hete sjukeheim i stedet for omsorgssenter. Derfor er jeg ikke i tvil om at det er den rette utviklingen, og at Voll burde ha utvidet med ei fløy til. Jeg kan ikke huske en eneste budsjettbehandling hvor Voll omsorgssenter ikke har vært i fokus, spesielt etter at sentralkjøkkenet ved Rauma sjukeheim ble en realitet. Da milliongaven fra Lars Wenaas ble lansert, mente enkelte at vi ikke kunne ta imot gaven. Jeg og FrP hadde en annen oppfatning. Mitt forslag om å ta imot gaven til opprettholdelse av kjøkkenfunksjonen ved Voll og Veøy omsorgssenter ble vedtatt, poengterer Hoem.

– Når det gjelder sjukeheimstilbudet sentralt, lurer jeg på hva som menes med spørsmålet. Mener dere Åndalsnes, eller er også Rauma sjukeheim med i sentralbegrepet? Jeg mener i alle fall at Rauma sjukeheim bør utbygges med ei demensavdeling, og at det legges til rette for et lokalmedisinsk senter på Åndalsnes, der også legesenteret blir innlemmet. Dit kan ferdigbehandlete pasienter fra sjukehus komme på korttidsplasser, og ulike spesialister kan komme til senteret. Jeg vet at på et slikt senter i Otta har de både dialyse, røntgenutstyr og hudlege. Et slikt senter kan korte ned reisetid for pasienter som ellers ville hatt lang reiseveg.

7. – Behovet for elektrisk kraft blir stadig større. Hvordan vil du sørge for tilstrekkelige kraftmengder?

– Jeg er for Storhaugen-alternativet. Jeg er tilhenger av utbygging av våre vannressurser til det beste for lokalsamfunnet. Tenk bare på inntektene vi har gått glipp av, og går glipp av. Det er snakk om anslagsvis 25 til 30 millioner kroner årlig. Men jeg har ikke gitt opp denne saka. Med ny regjering og meg som ordfører, vil Storhaugen-alternativet komme, sier Hoem.

Han rister på hodet av den demokratiske prosessen i saka, og sier han er skuffet over enkeltrepresentanters holdninger i saka, spesielt fra Høyre og Senterpartiet.

– Jeg er også tilhenger av å bygge ut mindre vassdrag. Siden 2001 har jeg vært pådriver for å bygge ut Vengåa. Det har vært en treg sak der ingen har motarbeidet oss slik som Rauma kommune. Det er ikke enkelt å foreta seg noe i noen vassdrag. For meg ser det ut til at eiendomsretten er forlatt og at Naturvernforbundet har tatt over styringa.

8. – Er du for eller mot ny kirke på Åndalsnes?

– For meg kan de bygge så mange kirker de bare vil, men da uten forpliktelser for kommunen hva angår bygging og drift. Fremskrittspartiets ideologiske grunnsyn bygger på grunnloven, norsk og vestlig tradisjon og kulturarv, med basis i det kristne livssyn. Vi har ni kirker per i dag, og FrP sier ja til å bidra til forsvarlig drift og vedlikehold av kirkene i Rauma kommune.

9. – Buss eller tog mellom Åndalsnes og Dombås?

– Vi vil være med å støtte opp om tiltak som kan styrke jernbanen. Godstrafikken er meget viktig. Vi har mange ganger fremmet forslag om å utnytte kombinasjonen bane og sjø, da med ei terminalkai på Øran. Gass fra Nyhavna ville vært spesielt attraktivt her. Å øke mengden på godstrafikken burde også vært gjort, men da må sentralmakta inn for å sørge for at flere møteplasser blir tilgjengelige. Persontoget går sin gang, men jeg støtter de som arbeider med å få elektrisk drift og som ønsker at det skal gå helt til Oslo. Bussen er kommet for å bli, og konkurranse er sunt. Etter det jeg har hørt er det ikke noe statstilskudd på disse bussrutene, og da blir det en reell konkurranse. Konklusjonen på dette spørsmålet må bli: Ja takk, begge deler.

10. Hvis du får alternativet - ferjefri forbindelse over Langfjorden eller en utbygging av E-136 gjennom Romsdalen - hvilket alternativ velger du?

– Det er et lett valg for meg. Jeg velger meg E-136 gjennom Romsdalen. Vegvesenet er tiltakshaver, men det er viktig at kommunen presser på. Et skrekkens eksempel er at Veblungsnes har gått i glemmeboka. Den saka er et godt bevis på at når Vegvesenet ikke får det som de vil, blir saka trenert. Og så over til Langfjorden. Det er ikke det at jeg ikke ønsker annen fjordkryssing enn ferje på strekninga mellom Åfarnes og Sølsnes, men her er det brukt for lite tid og analyser på bruløsninger. En bør blant annet se på muligheten for å bruke "avdankete" oljeplattformer som brupilarer. Jeg har også engasjert meg for å få to ferjer og nattferje. Etter flere uker med to ferjer i sommer, har resultatet vært upåklagelig. Og jeg spør meg om hva sittende ordførere har gjort i denne saka?

Hoem presiserer at når det gjelder E-136, er FrP mot all brukerfinansiering.

– Med starten på denne typen dobbeltbeskatning på Vågstranda, er det nesten rart at ikke noen har foreslått det samme for Romsdalen. Men det kommer vel snart. Vi i FrP ble i mindretall da saka om bompenger på Vågstranda, var på høring. Hadde de andre partiene stemt slik FrP, hadde det ikke blitt bompenger på Vågstranda. Nå håper jeg at sentralmakta tar til fornuft, og i alle fall gir fritak til de som har postnummer 6387.

11. – Vil du gå inn for Rauma som en del av storkommunen Romsdal?

– "Hvorfor være stor, når en er lykkelig som liten", er et godt gammelt ordtak. Jeg er tilhenger av mer interkommunalt samarbeid på alle områder. Dersom vi skal slå sammen kommuner, må det skje på frivillig basis. Jeg mener det i så fall er naturlig å se østover, til Bjorli og aktiviteten der. Lesja er en liten kommune, og jeg vet at det er mange som føler at de sokner til Rauma, og at de har god kontakt med Åndalsnes som handelssted, svarer FrPs ordførerkandidat.

12. – Hvorfor skal velgerne stemme fram deg til å bli ordfører?

– Jeg er samfunnsengasjert, og har vært politisk aktiv siden 1983. Det gir meg lang erfaring fra det politiske liv, og jeg kjenner systemet godt. Du vet hvor du har meg. Jeg har alltid kalt en spade for en spade, og synes folk skal være seg sjøl. Jeg mener ombudsmannsrollen er vesentlig, derfor er ikke ei stemme til FrP bortkasta. Jeg vil også prioritere det viktigste først. Og det viktigste er at det offentlige gir trygge tjenester til eldre og omsorgstrengende. Det samme mener jeg om det offentliges rolle overfor våre barn. Sosialpolitikken er viktig, mener Hoem.

Han sier at han også vil jobbe for at Rauma skal bli en ja-kommune.

– Med det mener jeg blant annet å bedre sørvisnivået på flere områder i kommunen. Innbyggerne skal føle seg enda bedre behandlet av kommunen.

– Hva mener du med det?

– Med kommunen mener jeg hele fjøla. Ikke bare politikere, men også administrasjonen. En annen sak jeg vil kjempe for er levelige vilkår på bygdene. Et sterkt sentrum er avhengig av levende bygder, og bygdene er avhengig av et strekt sentrum. Kommunen skal legge til rette for det. Vi skal ikke nødvendigvis være den som gjør alt, men vi skal legge til rette for aktivitet, fortsetter Hoem.

Han vil også ha reduksjon av eiendomsskatt på boliger.

– Eiendomsskatten er en kommunal dobbeltbeskatning som rammer blindt, fordi den kreves inn uavhengig av gjeld eller inntekt. Det burde heller være et statlig tilskudd for å bo i periferien i bygdene rundt om i Norge. FrP har den mest distriktsvennlige politikken i landet. Når det gjelder landbrukspolitikken, ønsker jeg at også bonden skal anses som selvstendig næringsdrivende på lik linje med det øvrige næringslivet.

Valgprosenten i Rauma var skuffende lav ved forrige valg. Nå håper jeg folk velger å bruke stemmeretten sin, og at de bruker den på FrP, avslutter Hoem.