1. Hva vil være din kjernesak de kommende fire åra?

Det er farlig å trekke fram bare ei sak. Da blir man gjerne forbundet med bare denne saka. Man vil jo forholde seg til alle saker og pr. i dag så vet vi ikke hva som blir den aller viktigste saka. Det kan for eksempel komme ting fra sentralt hold.

– Når det er sagt blir skole viktig for oss. Her mener vi det er viktig å begynne på skoledebatten i rett ende.

– Som er?

– Hittil har vi bare diskutert nedlegging eller ikke. Vi må først være enige om hva vi vil med skolen. Hvilken kvalitet skal den ha. Deretter kan vi diskutere struktur.

– Jeg mener utgangspunktet vårt er bra. Vi ligger på 53. plass i snitt på kommunebarometeret, blant landets 430 kommuner. Det vil si på 32. plass i forhold til nasjonale prøver og 141. plass i bruk av penger.

– Det er ikke noe mål i seg selv å bruke mindre penger på skole, men derimot å få mer kvalitet ut av pengene vi bruker.

– Dessuten er en god skole også god markedsføring for kommunen. Og inn i framtida må vi markedsfører Rauma breiere enn bare natur.

2. På hvilken måte vil du oppnå målene du har?

– Vi har stor evne til samarbeid. Jeg tror vi skal klare å samle engasjement i flere saker, og dermed skape enighet. Jeg tror alle i kommunestyret tenker på Raumas beste. Saklighet og engasjement er mine stikkord.

3. Hva blir ditt bidrag til å sikre et godt barnehage- og skoletilbud?

– Som sagt så ønsker vi å reise kvalitetsdebatten og begynne i rett ende. Om skole bare var et økonomisk spørsmål, så kunne vi jo overlate til administrasjonen å regne ut dette matematisk. Men vi vil jo noe med skolen også.

– Skolen er noe av det viktigste. Ingen faktor påvirker framtida vår mer enn skolen.

4. Hva vil være ditt bidrag til å styrke Rauma videregående skole?

– Skolen er først og fremst viktig av to grunner. Den er viktig for elevene her. For mange er det viktig å kunne fullføre videregående skole uten å måtte flytte bort.

– Dernest utgjør skolen et kompetansemiljø. En akademisk arbeidsplass, som vi har for lite av i Rauma. Derfor vil vi være med på å utøve påvirkning og press på dem som bestemmer skolestrukturen på videregående-nivået.

– Dessuten ønsker jeg at Rauma kommune skal bli kunde og bruker av RVS. Jeg ønsker å benytte kompetansen ved skolen til etter.- og videreutdanning for kommunalt ansatte.

5. Er du for omsorgssentre som pleieform?

– Dette er et vanskelig spørsmål, fordi det foreløpig er en ukjent faktor til stede. Det er samhandlingsreformen, som vi ikke ser rekkevidden eller konsekvensene av enda.

– På generelt grunnlag vil jeg si av SV ønsker et vidt spekter av tilbud, fra den enkleste hjelp heime i ene enden til full sjukeheimsplass i den andre. Men hvor mye som trengs av hva må de som jobber med dette si noe om.

6. Vil du legge om drifta ved Voll omsorgssenter til sjukeheimsdrift, eller bygge ut sjukeheimstilbudet sentralt?

– Jeg føler jeg har svart på dette gjennom forrige spørsmål. Vi ligger forholdsvis bra an i Rauma når det gjelder sjukeheimsplasser, men vi vil nok trenge ei oppgardering av deler av sjukeheimstilbudet vårt. Det er viktig å ikke ha pasienter på et høgere nivå enn nødvendig.

7. Behovet for elektrisk kraft blir stadig større. Hvordan vil du sørge for tilstrekkelige kraftmengder?

– La meg først si at områder som er vernet ikke skal røres. Det skal ikke engang være nødvendig å diskutere utbygging i slike områder.

– Ellers er jeg positiv til ukontroversielle småkraftverk - utbygginger som blir lite synlige i naturen.

– Det jeg ønsker en utredning om er muligheten for å bygge bioenergianlegg. På en studietur i Sala i Sverige så jeg at det kommunale kraftselskapet der hadde bygd små enheter med bioenergi i nærheten av der folk bor. Jeg tror flere små anlegg i bygdene kunne være en interessant løsning. Anleggene går på flis og skogavfall, og vi har absolutt behov for å rydde skog i Rauma.

8. Er du for eller mot kirke på Åndalsnes?

Vi er nok det partiet som er klarest mot. I Norge er det 1600 kirker. Det vil si en kirke pr. 3000 innbyggere. Dette sier kirkerådet er for mye.

I Rauma har vi fire ganger så høg tetthet av kirker. Og fellerådet, som skal styre og drifte kirkene i Rauma har ennå ikke sagt sin mening. Men dersom fellesrådet kommer fram til at vi kan sanere kriker slik at vi sitter igjen med tre kirker i Rauma, så kan vi begynne å diskutere kirke på Åndalsnes. Men at fellesrådet kommer til en lik slutning er nok en utopi.

9. Buss eller tog mellom Åndalsnes og Dombås?

– For det første har jeg tro på at det blir lyntog mellom Trondheim og Oslo i forholdsvis nær framtid. Da må vi prioritere opp Raumabanen også, med hyppigere avganger, for å møte dette. Med bedre og raskere tog vil denne reisemåten bli foretrukket av publikum.

– Så er det viktig å hindre at godstransporten på Raumabanen faller ut. Vi må kreve at NSB har en standard og en regularitet som er konkurransedyktig.

– Jeg ønsker også at vi legger til rette for mer transport sjøvegen, med overgang til tog. Her i Rauma har vi arealene og mulighetene til dette.

10. Om du får alternativet, ferjefri forbindelse over Langfjorden eller en utbygging av E-136 gjennom Romsdalen. Hva velger du?

– Vi kommer neppe til å stå overfor det valget. Det er to forskjellige arenaer. Det ene er et privat bompengeprosjekt og det andre er statlig.

– når det er sagt har jeg blitt mer i tvil om tunnel under Langfjorden er den rette løsningen. Driftsutgiftene til en tunnel blir uforholdsmessig store. Sikkerheten er også en utfordring i en så lang og djup tunnel. Jeg vil heller satse på to ferjer og ferje om natta.

– Det er fryktelig trasig for folk pendlere som må stå igjen på ferjekaia. Folk må komme seg på jobb, og de må hente i barnehage og så videre. Men med to ferjer løser vi de fleste av problemene som finnes i dag.

11. Vil du gå inn for storkommunen Romsdal?

– Nei. I den forstand at jeg tror ikke den enheten er aktuell i det hele tatt, slik situasjonen er i kommende periode. Det ville kreve ei veldig omstilling i de berørte kommunene.

– Først må Rauma utvikle sin samhandling med nabokommunene. Da kan det hende at det en gang i framtida blir naturlig. Derfor sier jeg ikke nei til spørsmålet for all framtid.

12. Hvorfor skal folk stemme fram deg som ordfører?

– Fordi det vil skape mye engasjement. Et lite mindretall vil juble, men flertallet vil nok gå inn i en djup depresjon. Da blir det spennende å snu folks oppfatning av meg som ordfører, og det skal jeg klare.

– Mange vil synes det blir feil med en såpass radikal ordfører fra et lite parti, og mange vil nok kjempe hardere enn meg for å bli ordfører.

– Men skulle det bli aktuelt, så er jeg klar for oppgaven.

– Ellers?

– Ellers kommer jeg til å jobbe utrettelig for en ny politisk kultur i kommunen. Det handler om hvordan politikere møter velgerne. Det handler om hvordan politikere samarbeider med hverandre, og det handler om møtekultur.

– Vilkårene for å delta i politikken må være forutsigbare. Vi kan ikke ha disse uendelig lange møtene. Småbarnsforeldre skal også kunne delta i politikken.

Så mener jeg at vi som politikere i mye større grad må verdsette de ansatte i kommunen. Vi er helt avhengige av deres motivasjon. Om vi kan øke denne med bare en prosent, vil det gi direkte utslag på velferden, mener ordførerkandidat for SV i Rauma, Per Arne Skomsø.