– Gran er langt nede på en hjorts matliste, sier skogeier Anton Simonsson i Eidsbygda. Og med det mener han at det er en stor grad av matmangel som tvinger hjorten til å beite toppskudd på små grantrær. Med det sier han også at hjortestammen, etter hans mening, er altfor stor. Så stor at det er snakk om at hjorten er sulteforet mange steder sist vinter.

På Ora har nå skogen blitt påført store tap. Svært store tap. Anton Simonsson mener at i noen felt er mellom 70 og 80 prosent av plantene blitt beitet på og dermed ødelagt som produksjonstømmer.

– De har blitt beitet på i flere år nå og i beste fall ender de opp som busktrær, sier skogeieren og forteller at dette ikke er noe folk flest legger merke til ved første øyekast, men som en trenet skogeier ser med en gang. Enten så dør plantene helt eller så etablerer de nye topper og blir uegnet til tømmer.

Furu

Et annet sted i nærheten ble det for 15 år siden forsøkt med foryngelse av furu. Her er så godt som alle planetene ødelagt og Anton forteller at her har det dermed gått 15 år totalt uten produksjon som skaper verdier. Hva han skal gjøre her, vet han ikke.

– Det har vært beitet i flere år nå, men aldri så ille som sist vinter. I alle fall ikke siden jeg kom flyttende hit, sier Anton. Han mener det gjerne kan være mye hjort for granproduksjonen sin del, men da må det være mat nok. Det er det ikke, verken på Ora eller mange andre steder i Rauma nå, mener han.

– Blåbærlynget er helt borte det også og løvtrær som rogn, osp, selje og ask blir snart utryddet. Vi kommer til å stå igjen med platanlønn som ingen vil ha, verken mennesker eller dyr. Og den kommer nå veldig fort, sier Anton og bringer inn hensynet til det biologiske mangfoldet som ikke har vært framtredende i debatten så langt. Anton mener hjorten nå er den største trusselen mot det biologiske mangfoldet som skogeieren er forpliktet til å ta vare på.

– Hvor er miljøvernledelsen i kommunen, spør skogeieren.

– Men har ikke jegerne også et ansvar for dette. Kvotene fylles vel ikke opp overalt?

Både grunneiere og jegere har et ansvar. Selvfølgelig har vi det. Kvotene som tildeles må fylles. Men alle som har drevet med jakt vet at det sjelden lykkes. 100 prosent avskyting er ønsketenking. kanskje vil mellom 70 og 80 prosent være det mest sannsynlige. For å fylle kvotene burde vi derfor ha flytta jakta til januar når hjorten er her på vinterbeite. Og så er det slik at de som vil gå på jakt og vil bruke mye tid på jakta, må få skyte.

– Hva tenker du om å øke kvotene med 50 prosent?

– Det er det verktøyet vi har. Risikoen med å gjøre det er lik null. De politisk valgte i viltnemnda må ta et valg og stå for det. Det er ikke mulig å gjøre begge deler samtidig. Det å ta valg, kanskje upopulære valg, er en politikers jobb. Og politikerne må forpliktes i forhold til et partiet og det programmet de representerer. De kan ikke bare representerer seg sjøl slik vi ofte ser at de gjør, sier Anton Simonsson og legger til at han forventer at viltnemnda vil satse på de grønne næringene i kommunen.