– Nedgangen i søkertallene til videregående helse- og sosialfag er bekymringsfullt med tanke på hva kommunen, sier Gro Berild.

Hun viser til tall som sier at om Norge skal være godt bemannet til eldrebølgen, må én tredel jobbe innen helse og omsorg. Det er tall fagsjefen ikke tror blir realisert.

– Nei, det tror jeg ikke. Det er nok ikke mange andre som tror på det heller. Vi må heller vurdere måten vi jobber på for å komme i mål, mener hun.

Reformen utfordrer

Sett i sammenheng med samhandlingsreformen, der flere oppgaver blir fordelt kommunen, blant annet med høgt trykk på heimetjenesten, mener Berild det ikke er bra om den lokale rekrutteringen av helsefagarbeidere blir dårligere.

– Særlig med tanke på at ikke alle velger å bli lærlinger, men heller går videre for studiekompetanse.

Hun synes det er vanskelig å forutse hva slags type personell kommunen vil trenge framover.

– Akkurat nå ser vi at det er sjukepleiere det er størst behov for her i kommunen, fortsetter Berild.

Positiv trend

Hun vet at det er mange voksne i kommunen som utdanner seg til helsefagarbeider, og er derfor ikke bekymret for at det skal bli helt stopp i rekrutteringen.

– At det er ufaglærte som ønsker å ta utdanning er veldig positivt. Det er ofte voksne som har vært i vikariat, som tar utdannelsen deltid enten på Nesjestranda eller på Studiesenteret. Vi kan søke staten om støtte til disse, og nå søker for vi om støtte til ni personer, sier hun.

Berild tror negativ omtale om fagfeltet i mediene, kan være en av årsakene til den generelle nedgangen i søkertallene til helse- og sosialfag i fylket.