Roboten som Heinåli har anskaffet ble tatt i bruk for en måneds tid siden. – Dyra holder enda på å venne seg til den, forklarer bonden, som holder til i Isfjorden. Utstyret representerer noe av det ypperste av moderne teknikk man kan få i et kufjøs, eller i hvilken som helst bransje for den del. I teorien behøver ikke Heinåli lengre å gå i fjøset for å melke dyra sine. I praksis må han likevel innom med jevne mellomrom, først og fremst for å kontrollere at alt er som det skal. Men det blir liksom noe helt annet. Brorparten av melkekuene har vent seg til roboten og tusler mer enn frivillig inn i vidunderet for å la seg melke. Så snart roboten merker at den har fått besøk starter den prosessen. Først finner den ut om det er mange nok timer siden sist kua ble melket. De to første kuene som går inn mens Åndalsnes Avis er på besøk blir sendt rett ut igjen. Men nummer tre blir godkjent. Dermed får den en dæsj med lørdagsgodt, eller kraftfôr som det heter på fagspråket, samtidig som roboten begynner å vaske spenene på juret hennes. Alt på data – Det er kraftfôret som er motivasjonen for å gå inn, forklarer Heinåli, mens en laserstråle styrer melkeorganet på plass. Som den selvfølgeligste ting i verden treffer den blink på alle fire spenene og kua titter rolig ut mellom sprinklene mens melka begynner å strømme inn i systemet. De første dråpene blir analyserte av roboten og hvis bakterietallet i melka skulle være for høgt, styres melka over i en annen tank. Slik er Heinåli sikker på at det kun er elitemelk som havner i tanken til meieriet. Heinåli kan i tillegg styre alle tenkelige ting fra en pc i naborommet. Ei ku som nylig har kalvet leverer råmelk og denne styres over i en tredje rørgate som ender opp i vanlige melkespann, som så kan gis til kalven. Og skulle ei ku trenge besøk av dyrlege kan Heinåli bare legge dette inn. Neste gang kua passerer gjennom roboten vil den slippe henne ut gjennom en annen port, slik at hun havner i sjukebingen i stedet for i fellesarealet. – Så står hun klar når dyrlegen kommer, uten noe mer styr. – Behagelig hverdag Heinåli legger ikke skjul på at han synes det hele er gjevt og ikke minst fascinerende. Til å sende inn de obligatoriske melkeprøvene hver måned har han også utstyr som koples til roboten. En kasse med prøveglass fylles opp av seg selv og prøvene kan hentes fiks ferdige når alle dyra har vært igjennom. – Roboten har kapasitet til å melke 60-70 dyr, eller 180 melkinger i døgnet, forklarer bonden.– Du har bare 25 melkekyr? – Ja. Jeg kommer nok til å øke på litt etter hvert, men jeg har ingen bestemt tidsplan på dette. Flere dyr krever mer fõr og dermed mer areal og arbeid. Det blir en vurderingssak. Heinåli innrømmer at det finnes løsninger som kunne kostet ham halvparten. En såkalt melkegrav, for eksempel. Men det er nettopp en slik løsning Heinåli har forlatt. Så da han likevel måtte ruste opp fjøset slo han til med det grommeste som finnes. – Først og fremst for å få en mer behagelig hverdag, forklarer han.

Økt produksjon På dataskjermen ser Heinåli at det er to kuer som ikke har blitt melket på over et døgn. Han innser at noe må gjøres, men forklarer at det blir en balansegang. Dyra skal ikke jages inn i roboten så ofte at de tror det skal være sånn. At de venter på å bli jaget inn. Da er noe av poenget borte. Melkemengden totalt har også gått noe ned i overgangsfasen, men på sikt vil den øke til et nivå over det han hadde tidligere. Dyr som melkes tre-fire ganger i døgnet produserer mer, har det vist seg. Om innkjøringa går som den skal vil det ikke være lenge før det hele tikker og går av seg selv. Heinåli får den tida til overs som han gjerne vil ha.– Til hva da? – Tja, det kan være jeg får mer tid til å pleie skogen på garden, for eksempel, og ellers er det nok av arbeid med redskap og bygninger som skal vedlikeholdes. Heinåli legger til at han fremdeles må fore dyra på godt gammeldags vis, men at hele fjøsstellet nå blir langt mer fleksibelt for ham. Julaften – Mange tenker melkerobot kun i forbindelse med større samdrifter? – Ja, de gjør det. Det er liksom stordrift som skal forsvare en slik investering. Men jeg ser litt annerledes på det. Litt av poenget med å være bonde er å være sin egen herre og en eller annen form for melkeutstyr måtte jeg ha kjøpt uansett.– Du har ikke vunnet i lotto? – Nei, men jeg har kanskje vært litt heldig. Det meste av gjelda var nedbetalt da jeg startet med ombygginga. I tillegg var jeg heldig med tidspunktet for støping. Bare et halvår seinere hadde det blitt en tredel dyrere. I tillegg har jeg hatt mye og god hjelp av far. Heinåli innrømmer at de siste par åra har vært svært hektiske. Men nå er han i ferd med å høste det han sådde, som det heter. Nye og langt mer fleksible rutiner legges nå inn, både for firbeinte og tobeinte på garden. – Du slipper å gå i fjøset for å melke julaften? – Det gjør jeg, smiler Heinåli

<B>Kvalitetstid.</B> Når Aslak Heinåli nå har overlatt melkinga til roboten sin får han mer tid til blant annet barna sine, Astrid (5) og Iver (3).