PINSEAFTEN var uforglemmelig for mange jenter og gutter. Ikke primært fordi det er en kristen høgtid 49 dager etter at Jesus sto opp fra de døde på påskedagen. Men fordi 90 lag og 800 spillere fikk oppleve idrettsglede og samhold på Øran, under Benditcupen. Det er alltid artig å se unge sjarmere og kose seg sammen fordi det handler om fysisk fostring og det å gjøre noe samnmen med sunt fortegn. Det er spesielt viktig ei tid hvor stillesittinga øker.

I DISSE DAGER opplever mange idrettsglede på fjernsynet, fra VM i fotball i Brasil. Ikke bare på banen, men også blant millioner av tilskuere på tribunene og foran TV-en.Sjøl har jeg fått gleden av å være på to fotball-EM. Det er minner som huskes. Ikke for resultatene fra kampene. Men for gleden og fellesskapsfølelsen som også denne idretten fører med seg.

TILBAKE til Benditcupen. Det er foreldre, og etter hvert også spillere, som drømmer videre om å kanskje en dag kunne leve, ikke bare for, men også av fotballen. Vi hører om stjerner som husker tilbake på turneringer og de lokale klubbene de spilte for. Det gjør også noe med dagens lokale spillere som drømmer om en gang å leve av drømmene. Vi har gode eksempler på spillere som har deltatt og deltar på turneringer lokalt for å vise at det går an. Øyvind Gjerde, Amund Skiri, Aksel Berget Skjølsvik og Per Magne Misund er gode eksempler på dette.

AT DRØMMENE LEVER fikk jeg et bevis for da en lokal fotballspiller la ut sin drøm på Facebook forleden dag. Han skrev blant annet «Kjenner du noen som trenger en som tror han er Steven Gerrard, er d bare å slå på tråden». Det får meg til å tenke tilbake på Teofilo Cubillas. Frisparkeksperten på Peru som i stor grad sørget for at hans lag kom til kvartfinalen i VM i Argentina i 1978. Jeg husker det veldig godt; frisparkene han skrudde rett i vinkelen. Gjett om jeg og kameratene brukte mange timer på grusbanen heime for å bli like god. Ja, så mye øvde vi at vi trodde i vår pure ungdom at vi faktisk var like gode!

FOTBALL skal være til glede og inspirasjon. Liverpool-legenden Bill Shankly mente imidlertid noe annet da han uttalte «Noen tror at fotball gjelder liv eller død. Jeg liker ikke den innstillingen. Det er langt mer alvorlig enn som så». For enkelte kan det oppleves slik. Men i all hovedsak handler det om glede for seg sjøl, lagkameratene, klubben, landslaget og ikke minst tilskuerne. Ikke bare spillet, men også den sosiale arenaen som hører med idretten.

SJØL HAR JEG OG EN KAMERAT smilt mye over da vi satte oss ned for å se tippekampen mellom våre favorittlag. Vi hadde spart penger og bestilt på postordre våre favorittnummer som ble festet til fotballstrømpene, sånne med frynser på. Vi var klare til kamp. Klare så det holdt. Da mitt kjære Arsenal slapp inn mål mot hans kjære Leeds ble det for mye for meg; jeg ble fysisk voldelig mot kameraten som sjølsagt jublet og hoverte så det holdt. Det ble så mye alvor at min mor måtte skille oss i kampens hete. Sjølsagt et grovt overtramp fra min side. Jeg har beklaget episoden flere ganger. Ikke der og da, men i ettertid ...

DRØMMENE om å bli rik på penger og berømmelse lever videre. Vi har lokale aktører i dag som fort kan få oppleve drømmen. Ett eksempel er Leo Skiri Østigård har holdningen, moralen og innstillingen. Han vil bli best og kan fort få drømmen oppfylt.

Lykke til med landslagssamlinga 23.–26. juni, Leo.

God VM-helg!

Lars Smisethjell

redaktør