Realskolebygget. Gjorde tjeneste som permisjonssted for tyske soldater under krigen. Fra 1945 tatt i bruk som realskole. Fra 1973 et hus som har rommet en rekke aktiviteter – alt fra hornmusikk til åpen og Myra barnehage, fra musikkskole til lokale for speiderne. Nå må det tas et valg – "bruke grabben" – i overført betydning rive – eller renovere. Et foreløpig anslag sier at det vil koste anslagsvis rundt 6,5 millioner kroner. Utvendig er det ikke så store skavanker. Taket er tett og i bra stand. Det samme er ytterkledning. Men innimellom mangler det isolering. Deler av vindusrekka er nye isolervindu. Men på fasaden mot Romsdalsvegen er det de opprinnelige vindusfagene med enkle vinduer som gir inn- og utsyn. Verre står det til innvendig. Deler av bygget preges av sopplukt – ikke fluesopp – men en type som gjør at det renner fra øynene på personer som ikke tåler muggsoppdunst. Bedriftshelsetjenesten har vært i sving med måleapparater. De konstaterte et betydelig innhold av soppsporer i oppholdsrommene. For kjelleren er en halvkjeller. Ikke all fukt forsvinner fra kjelleretasjen. Trelaget mellom kjeller og oppholdsrom er ikke overdrevent isolert, for å si det sånn. Innetaket i det 727 kvadratmeter store bygget ser ut til å være av typen porøs huntonitt – med strukturmaling – et effektiv middel imot takvask. Et kostnadsoverslag tilsier at renovering av bygget fra krigens dager, vil komme på 6.530.000 kroner. Politikerne i formannskapet ga ingen lovnader. Men stemningen, som ble uttrykt under møtet, kan tyde på at det er flere som vil renovere enn å rive. Stemningen var også samstemt til at kommunen har et ansvar for å gi brukere av i dag – spesielt ungdommen, et sted å være. – Uansett må vi skaffe dagens brukere alternative steder å være, sa Kåre Brøste i møtet. – Vi må sende en utstrakt hånd til ungdommen – gi dem et signal, sa Arne Steffen Lillehagen som minnet forsamlingen om at realskolebygget også representerer en viss kulturminneverdi. – Klarer vi å framskaffe et tilholdssted på 700 kvadratmeter til frivillige og til ungdommen, så må vel det være bra, la han til. Lars Olav Hustad føyde seg inn i koret av positive røster: – De unge må ha et tilholdssted. Realskolebygget representerer en viktig del av Åndalsnes' historie – selv om den i utgangspunktet må regnes som mørk. Jeg er positiv til å gå videre med saka, sa Hustad. Ordfører Torbjørn Rødstøl, som tidligere fremmet forslag om at realskolebygget kan lages om til en form for ungdomshus, uttrykte motstand til om man skulle komme på tanker om å rive bygget. – For galt å rive et bygg som er i såpass god stand, sa ordføreren som fremmet tanker om å ta renoveringa etappevis. Kjellfrid Giske Sandnes mener man i denne saka først må undersøke hva ungdommen ønsker seg. – Vi har to ungdomsklubber på Åndalsnes i dag. Vi kan gjerne uttrykke vilje til å renovere realskolebygget, men vil ungdommen ha det, var spørsmålet fra Giske Sandnes. Arne Hoem slo fast at denne saka må være komité for utredninger sin nøtt – fullt og helt. – Vi kan gjerne fremme gode forslag. Men egentlig er vel formannskapets jobb mer å si ja eller nei til en eventuell finansiering – enn å fremme meninger om hva realskolebygget skal brukes til, mente Hoem. Slik står denne saka. Mange meninger, de fleste entydige. Et behov på 6,5 millioner renoveringskroner til "et sted å være"-bygg på Åndalsnes. Nå tar komité for utredninger tak i saka.

Politikere og kommuneadministrasjon tråkler seg veg gjennom korridorer på det som en gang var permisjonssted for tyske okkupanter under krigen ? realskolebygget. Fra venstre Ole Kjell Talberg, Per K. Nyheim, Oddvar Helgetun (delvis skjult), Hanne Skamfer, Lars Olav Hustad, Kim Hugo Nyheim, Kåre Brøste, Kjellfrid Giske Sandnes og Oddbjørn Wærås.