Fredag kom bondelaget til en enighet med staten i jordbruksoppgjøret. Etter å først ha tilbudt bøndene 90 millioner kroner, strakk til slutt staten seg til 400 millioner kroner. Bøndene ba opprinnelig om 950 millioner.

Bøndene i Rauma signaliserte i forrige uke at de var klare til kamp dersom det ble brudd i forhandlingene, men de slapp altså å ta i bruk sine nykvessede høygafler.

-Jordbruksavtalen forbedrer bondens inntekt, men veksten er mindreenn for andre grupper. Svært viktig for Bondelaget er at regjeringagår tilbake på et forslag som ville bidratt til økt sentraliseringav melkeproduksjonen. Det var det beste vi kunne få til med dagensblåblå regjering, sier leder i Møre og Romsdal Bondelag IngeMartin Karlsvik.

Bondelagslederen forteller at forhandlingene har vært konstruktive.

- Bondelaget gikk inn i dette med et ønske om å få til enavtale til det beste for bonden og norsk matproduksjon. På siste dag kom vi altså framtil et resultat som vi mener er akseptabelt, sier han.

Både Inge Martin Karlsvik og leder i Rauma bondelag, Anders Øverbø, utrykte at de var både skuffet og provosert etter å ha hørt statens første tilbud.

- Statens opprinneligetilbud hadde en økonomisk ramme på 90 millioner kroner. I avtalener denne økt til 400 millioner kroner. Helt avgjørende er atforeslått kutt i overføringer på 110 millioner er reversert. Istedet økes overføringene nå med 45 millioner kroner, sierKarlsvik.

Stadig en veg å gå

Selv om bøndene mener statens siste tilbud var akseptabelt, erkjenner de at det flere viktige ting de ikke har fått gjennomslag for.

- Vi skullegjerne sørget for en sterkere stimulering av de minste ogmellomstore gårdsbrukene, kornproduksjonen og frakttilskudd tilpelsdyrfòr. Vi har kommet et stykke på vei med denne avtalen, menover tid trengs det en sterkere og bredere satsing fra regjeringensside dersom målet om økt matproduksjon på norsk jord skal kunnenås, mener han.