Gjennom «alle tider» har det vært gudstjeneste klokka 11 på søndagene. Når kirkeklokkene i Vågstranda kyrkje nå i stedet ringer inn til gudstjeneste søndag ettermiddag klokka 17, er nok også Vågstranda sokneråd spente på om dette vil slå an og bidra til at enda flere velger å besøke kirka.

I fjor høst forsøkte soknerådet på Vågstranda med å holde gudstjenester på ettermiddagstid. Responsen var så god, at de nå gjør ordningen permanent.

Vi synes det er offensivt av Vågstranda sokneråd å eksperimentere med å få enda flere til å bruke kirka. Hvis kirka skal øke oppslutningen hos innbyggerne, er man nødt til å være mer tilgjengelig på tider som passer moderne mennesker. Da er søndag formiddag klokka 11 et dårlig tidspunkt.

Folk i dag har et helt annet liv og tidsrytme enn man hadde den tida gudstjenestetida ble satt til klokka 11. For noen er søndagene den eneste dagen i uka at familien er samlet, og da kan det hende at dørstokkmila er ekstra lang og at kirka ikke klarer å lokke folk fra frokostbordet. For mange er kvalitetstida med familien også hellig.

Men Vågstranda kyrkje møter nok konkurranse også på ettermiddagstid på søndagene. Det er gjerne da det er kulturelle arrangement og at både unge og voksne boltrer seg med idrettslige aktiviteter.

Men kampen om folket handler ikke bare om tidspunkt, men også om arena. Er neste steg å ta i bruk nye virkemiddel og våge å innlede samarbeid med andre? Hva med flere gudstjenester i naturen – kanskje i samarbeid med de største arrangementene i Rauma; RaumaRock og Fjellfestivalen?

Den norske kirke blir ofte beskyldt for å være gammeldagse og lite villig til å prøve noe nytt. Vågstranda sokneråds beslutning er imidlertid nye tider i kirka – helt bokstavelig. Dette er ei kirke mer i takt med folket og et langt steg i retning ei folkekirke.