Det var i juni 2007 at MRSA smitten; en type gule stafylokokker, ved en tilfeldighet ble oppdaget på en pasient på Rauma Sjukeheim.

MRSA står får Meticillin Resistent Stafylokokk Aurus og er vanskelig å behandle med vanlig antibiotika. Vanlige gule stafylokokker er en bakterie som de fleste av oss kan ha på huden eller i nesen. Vi merker vanligvis ikke noe til den, men den kan gi lettere infeksjoner i sår, som behandles med antibiotika. MRSA er ikke farligere enn andre bakterier, og mange kan være smittebærere uten å merke noe til den. Men på grunn av at infeksjoner fra MRSA smitten, krever ekstra behandling med spesielle antibiotika, ønsker ikke helsemyndighetene at denne bakterien skal spres på norske institusjoner.

– MRSA er ganske utbredt i utlandet og flere steder har myndighetene gitt opp å bli kvitt den. Norden og Nederland har veldig strenge regler og jobber iherdig for å holde smitten under kontroll. Vi har gjennom disse tre åra hatt et stort apparat i sving for å bli kvitt smitten, og er nå veldig lettet over at det arbeidet er over, forteller enhetsleder Mary Aasen på Rauma Sjukeheim.

Kostnadsbelastende.

Til sammen har over 10 beboere vært smittet av bakterien, og situasjonen krevde både ekstra personell og kostbart utstyr.

– Når en beboer blir smittet, må han eller hun isoleres på enerom, og alle som går inn på rommet, må ha verneutstyr for å hindre spredning. Smitten er derfor en stor belastning for både pasienten, pårørende og ansatte. Den smittede personen må i perioder vaskes daglig med spesielle midler, og hele rommet må rengjøres grundig hver dag. Det sier seg selv at når vi har mange slike beboere i mer eller mindre tre år, bli det både kostnadskrevende og personalkrevende. Det er snakk om millioner av kroner i denne tida det har gått til å bli smittefri, forklarer Aasen.

For å holde utbruddet under kontroll, har institusjonen jevnlig foretatt tester av beboere og ansatte. Siste runde var nå i våres, og det ble stor glede da resultatene kom i juni.

– For å være på den sikre siden må alle testes tre måneder etter at smitten ser ut til å være over. Det var den testen vi ventet resultater av nå i juni. Vi puster lettet ut nå, smiler Aasen.

– Hvilke forholdsregler tar dere nå framover for å holde bakterien unna?

– Allerede fra starten av utbruddet, ble hygienerutinene skjerpet betraktelig. De reglene vil vi fortsette med, og det innebærer blant annet at hver ny beboer som flytter inn, blir testet. Men vi kan aldri være helt sikker på at den eller andre typer bakteriesmitte ikke kan komme igjen. Institusjoner som har hatt smitte har økt risiko for å få det tilbake. Det har flere institusjoner i Norge erfart. Det er en evig kamp, og i fagmiljøer diskuteres det mye om hvordan man skal forholde seg til smittefaren. Men skulle vi være så uheldige, står vi sterkere rustet nå enn tidligere. Vi har fått økt kompetanse og kunnskap om smittebehandling etter disse tre åra, sier Mary Aasen.