Hva er så denne G-en man snakker om? 1G er lik 79.216 kroner – det er grunnbeløpet i folketrygden.

Ved tidligere anledninger er blant annet ordførerlønna justert prosentvis. Nå velger man å gjøre et hopp tilsvarende denne ene G-en.

Det som gjør situasjonen litt spesiell er at lønnshoppet vil forplante seg nedover i det politiske systemet. Lønn og godtgjørelser til varaordfører – til utvalgsledere og formannskapsmedlemmer/kommunestyremedlemmer – utregnes prosentvis av ordførers lønn.

Hopp for mange

Ny årlig godtgjørelse for formannskapsmedlemmer vil bli 42.777 kroner, for eksempel. I tillegg kommer kjøring og møtegodtgjørelser. Varaordføren vil få ei lønn på 71.294 kroner – 10 prosent av ordførers lønn. I tillegg kommer møtegodtgjørelser.

I formannskapet vakte lønnshoppene en del debatt. Både Eva Karin Gråberg og Oddbjørn Wærås (begge Ap) tok til orde for at det kunne være greit med mindre.

– I forhold til det generelle lønnsnivået i kommunen, har jeg vansker med å gå inn for så stor økning, sa Eva Karin Gråberg.

Wærås poengterte at lønn ikke bør være folks motivasjon for å tiltre oppgaven som politiker.

– Er det penger som er motivasjonen for å engasjere seg som politiker; til og med stille som ordførerkandidat, bør man avstå fra å stille, mener Wærås.

– Penger må aldri være en politisk drivkraft, la han til.

Vil opp i lønn

Arne Steffen Lillehagen (V) var langt ifra enig. Etter hans mening er det stadig vanskeligere å få folk til å ta på seg politiske verv – inklusiv å stille som kandidat til ordførervervet.

Jon Sverre Aursand (H) viste til et oppslag i Åndalsnes Avis som henviste til at både rådmann- og ordførerlønna i Rauma var for "lavt taksert", som han sa det.

– Nå er det tid for å ta igjen gapet, sa Aursand.

Kim Hugo Nyheim (SV) ba også om moderasjon og framsatte et forslag om ordførerlønn tilsvarende 9G og dermed også grunnlag for godtgjørelser i forhold til det. Men det ble bare Ap og SV som stemte for SV-politikers forslag – de seks resterende stemte for 10G.