– Det var bra med folk, det var det. Det var to barn som ble døpt, så det bidro nok en del. Men det var fint å være mange i lag, påskedagen er en stor kirkedag, sier Petter Dahle etter søndagens gudstjeneste i Grytten kirke.

Tidligere har det blitt holdt tre gudstjenester i Rauma 1. påskedag. I år samlet de tre prestene seg til felles gudstjeneste i Grytten kirke.

– Ei prøveordning, sa prost Erling Nevland før påska, og ga under gudstjenesten uttrykk for at de var spente på hvordan det ville fungere.

– Men kom folk fra bygdene rundt omkring?

–Jeg har ikke full oversikt, men det var nok lite folk fra de bygdene som ligger lengst unna. Og det var nok ikke fra alle bygdene heller, svarer Dahle.

–Hvordan oppleves en slik felles gudstjeneste kontra egen gudstjeneste i for eksempel Hen kirke?

– I år hadde det nok blitt i Eid kirke, for min del. Det var fint å være flere prester i lag under gudstjenesten. Og så må vi vurdere hvor mange som kommer der opp mot hvor mange som kommer om vi har hver for oss. I Eid har det vært færre, men det har vært fint det også, synes jeg. Og når det er sagt er vi ikke avhengig av at det er mye folk. Gudstjenesten er like verdifull om det ikke er så mange. Men det er veldig kjekt med fellesskapet, sier Dahle og legger til at de ikke har landet på hvordan de gjør det videre.

– Hva er det viktigste med påska, for din del?

– Det er å leve gjennom påskebudskapet igjen. Fra palmesøndag og fram til i dag, påskedag. Å ta imot det, å kjenne at det er viktig for livet. Budskapet gir ei mening til livet som man ikke finner noen andre plasser. Sorg, tap og nederlag, som man er en del av hverdagslivene våre, – det finner man igjen i påskebudskapet. Sammen med glede og seier, svarer Dahle.

Liv Kristiansen og Ragnhild Wiik, begge bosatt på Åndalsnes, synes det er fint at ei felles gudstjeneste kan gjør at flere samles.

– Men jeg tror ikke vi hadde kjørt til Mittet eller Måndalen om ei felles gudstjeneste hadde blitt lagt dit, sier Kristiansen.