– Vi har aldri opplevd et bedre sjølaksfiske enn denne sommeren, sier Åge Thoresen – en av dem som har notsett i Hjelvika.

Fra laksenota kunne åpnes første dag i juli til den ble stengt forrige torsdag, har det vært en eventyrlig fangst av denne ettertrakta blankfisken. I løpet av de tre ukene, med åpen not i til sammen 16 døgn, har det vært rekordfiske for noen av settene – som det Åge Thoresen har.

– Til tross for sterkt reduserte åpningstider, har vi aldri opplevd et fiske som denne sesongen, sier han.

Han forklarer videre at det den første og siste uka av perioden har vært ekstra godt fiske.

– Er det stor fisk dere fanger i nota?

– Den er veldig blanda i størrelse – alt fra laks i tre/firekilos klassen til over 10 kilo, sier Åge.

Knut Harry Talberg, en annen på laget, legger til:

– Mye laks og lite lus, sier han og viser til at den laksen de har fått har veldig lite lus på seg – en sterk kontrast til alt snakket om at det er lus fra oppdrettsanleggene som gjør kål på villaksen.

Han forklarer videre at de har fått kun to oppdrettslakser samt en regnbueaure i løpet av de tre ukene med notfiske.

God kvalitet

Når det gjelder kvaliteten på blankfisken, er den veldig bra.

– Den kan sjølsagt variere i slankhet. Vi har nok fått noen få eksemplarer som kan kalles mager. Men jevnt over er det veldig fin fisk, sier Thoresen.

En kjapp opptelling viser at det i Hjelvika/på Vågstranda har vært åtte åpne laksenøter denne sommeren – to av dem doble. Etter det Åge Thoresen har hørt, har fisket vært godt hos de fleste av dem som har drevet sjøfiske.

Hvor mange kilo laks som er tatt på kilenot i Hjelvika i løpet av de tre ukene denne sommeren, er det ingen som har full oversikt over – ikke ennå. Men at vi snakker om over tusen kilo; kanskje over 2.000 kilo til og med – er ikke å ta for hardt i.

Vågstranda er eneste bygda i Rauma det fortsatt drives laksenotfiske i.

Nasjonal rett

Som kjent er Romsdalsfjorden erklært Nasjonal Laksefjord. Det innebærer notfiskeforbud på alle deler av fjorden innenfor ei trukket linje mellom Okseneset i Rødven i nord og Hamnaneset på Våge/Vågstranda i sør. Men den delen av fjorden som ligger vest for denne linja, er åpen for notfiske – en rett rettighetshaverne fortsatt benytter seg av.

Helge Hjelseth er tredjemann på laget – Kai Talberg fjerdemann. Sammen har de fire hatt ansvaret for to laksenotsett – begge med enkle kilenøter.

Hjelseth mener sommerens fiske harmonerer dårlig med det elveforkjemperne karakteriserer som å redde stumpene av villaksstammen.

– Jeg har drevet eller vært med på notfiske på Hjelvika, siden jeg var guttungen. Ikke siden på 1950- og delvis 1960-tallet har det vært maken til fiske, sier Hjelseth.

– Notfiskerne på Vågstranda tar tross alt bare en ørliten del av fisken i fjorden. Og går det ikke opp laks i vassdrag knyttet til Romsdalsfjorden, med så mye laks i sjøen – så må det letes etter andre årsaker til at laksen uteblir i elva. I alle fall ikke forsøke å legge skylda over på oppdrettere og de som driver sjøfiske, sier Hjelseth.

Uten fettfinne

Kai Talberg sier at en del av fisken de har fått denne sommeren har vært fettfinneklipt – varemerket på fisk som er klekket ut og fôret opp ved smoltanlegget på Herje.

– Det vi har merket oss akkurat på denne fisken er at det er slitasjeskader på ryggfinne, sier Talberg.

"Fjorden er full av laks", sa Knut Harry Talberg i møtet mellom fjord- og elvefiskerne på Vågstranda, tidligere i sommer.

"Hadde det vært så vel", var svaret han fikk.

– Her ser du svaret, sier Talberg og viser til haugen med frossen laks som er lagt ut på ei plen i Hjelvika. Tirsdag var dagen for deling av årets fangst.

Talberg ergrer seg over "eksperter" som aldri kan akseptere andres syn når villaks er tema.

– Kanskje kunne man ha lyttet til folk som har vokst opp ved fjorden – sett på at mengden laks kan variere fra år til år – uten at det betyr over og ut for villaksen.

– Kanskje kunne myndighetene lete etter syndebukker andre steder enn hos dem som driver med sjøfiske, legger han til.

– Men hva betyr dette eventyrlige notfisket for dere som fiskere?

– Man blir 20 år yngre, sier Helge Hjelseth – på veg inn i pensjonistenes rekker.

– Dette betyr veldig mye for oppvoksende generasjoner, sier Kai Talberg og nikker retning sine tre barn.

– At vi kan drive med notfiske, er viktig med tanke på det å kunne beholde bosettinga – for eksempel i Hjelvika, sier Åge Thoresen som driver med turisme i forholdsvis liten skala; ennå.

– Dette betyr at vi kan føre en mange hundre år lang tradisjon videre. Vi er kulturbærere, sier Knut Harry Talberg.

– Hva står på middagsmenyen de neste ukene for dere?

De ser litt på hverandre og mumler at de har lovet sine respektive at de ikke skal forlange mer enn én laksemiddag per uke de neste månedene – i alle fall ikke mer enn to.